Norske bloggere uten makt?

Norske bloggere har i liten grad utgjort en politisk maktfaktor. Fritt Ords bloggstøtte kan endre dette.

Til nå har norske bloggere hatt minimal politisk innflytelse. De har ikke fjernet udugelige statsråder, eller satt punktum for politikers karrierer.

Kanskje bloggerne er for snille, eller politikerne våre er for redelige og vet å holde sin sti ren

Norske blogger har mange likhetstrekk  med moderne norske litteratur: de er ofte navlebeskuende, sykdomsfikserte, innadvendte, depressive.

Norges Huffington Post?

Når Fritt Ord nå deler ut 2,5 millioner i det som har blitt kalt bloggstøtte til nettprosjekter, både godt etablerte og planlagete nyetableringer, er det kanskje en støtte som kan bidra til å gjøre den norske bloggesfæren mer lik den internasjonale.

Jeg savner ikke nødvendigvis en norsk Huffington Post – det innflytelsesrike amerikanske bloggenettverket – som Ida Jackson, aka Virrvarr, mener det kan se ut som Fritt Ord-juryen har vært på jakt etter.

Men jeg har lenge lurt på hvorfor den norske bloggesfæren tilsynelatende mangler evnen eller viljen til å sette agendaen på samme måte vi har sett i andre land.

Bloggerevousjonen som ikke slo til

Da jeg først ble introdusert for blogger i 2002 var det gjennom en venn som  fortalte meg om hvordan amerikanske bloggere var i ferd med å felle den amerikanske republikaneren Trent Lott. Bakgrunnen var rasistiske uttalelser han hadde latt falle under en bursdagsmiddag, uttalelser bloggere sørget for at ble hans bane.

De skrev om det lenge nok til at mediene fanget opp saken og oppmerksomheten rundt saken til slutt ble så stor at det måtte få konsekvenser. Disse webloggene, sa min venn med stor iver, kommer til å snu opp ned på verdensordenen og frarøve mediene deres maktposisjon for alltid. Intet mindre.

Det  ble ikke helt slik.

Istedenfor å  stille politikere til ansvar brukt til norske bloggere denne nye plattformen til å skrive om sminke, sykdom og dagen derpå. Det er ikke unikt i internasjonal sammenheng.

Setter ikke agendaen

Det som er unikt i forhold til land det er naturlig å sammenligne seg med – som Sverige, England og USA – er at bloggerne ikke har spilt en større rolle i det offentlig ordskiftet før inntil helt nylig. At de ikke har maktet, eller hatt interesse av, å sette agendaen på samme måte.

I Sverige var det bloggeren Magnus Ljungberg som først publiserte avsløringene som ledet til den svenske handelsministeren, Maria Borelius’, avgang i 2006. I England har bloggere som Guido Fawkes, aka Paul Stain, felt opptil flere ministere. I USA var det Matt Drudge, mannen bak den uavhengige nettsiden Drudge Report, som  først skrev om det som ble til Monica Lewinsky saken.

Under finanskrisen var, som jeg skrev om her, ofte uavhengige bloggere i England og USA bedre til å beskrive årsakssammenhenger og forutse utfallene enn tradisjonelle medier. Ingen av disse bloggene var uhildet eller nøytrale, men det er heller ikke poenget med en blogg.

Nå er det ikke det at det denne type blogging har vært helt fraværende i Norge, men den har hverken hatt samme omfang eller gjennomslagskraft som i en del andre land.

Politikk, sykdom og psykiatri

De norske bloggerne som har satt agendaen og nådd et større publikum har ofte tatt utgangspunkt nettopp i sykdom eller selvopplevde problemer. Som Ida Jackson om møter med psykiatrien, som Kristin Oudmayer (aka Vrangest) om mobbing og det å leve med rusmisbrukere, som Regine Stokke om den umenneskelige kampen mot kreft.

Alle viktige temaer, og all ære til disse bloggerne for at de har klart å sette disse temaene på agendaen på en god måte som har gjort en forskjell for mange.

Norske politiske blogger har derimot ikke hatt samme gjennomslagskraft. De har gjort seg gjeldende med velargumentert motstand mot Datalagringsdirektivet (DLD) i senere tid. Det ble også mye oppmerksomhet rundt bloggekampanjen i forbindelse publiseringen av Muhammed-karikatikturen i 2006.

Hvem har skylda?

Men om ikke jeg husker fryktelig feil er det bre glimtvis at de har spilt en agendasettende rolle. Så kan man selvsagt spørre hvem som har skylda for det. Om  det er bloggerne som ikke har noe interessant nok å formidle, eller om det er mediene som bare er opptatt av kjendis- og motebloggere.

Det er uansett et ufravikelig faktum at de politiske bloggene har en helt annen innflytelse i land som Sverige, England og USA enn de har i Norge. Valganalytiker Svein Thore Marthinsen foretok en uformell kåring av Norges ti beste politiske bloggere på sin personlige blogg i mai 2009. Jeg synes spesielt Knut Johannessen, aka Vox Populi, er flink til å gå de politiske prosessene og vedtakene i sømmene.

Da jeg så på blogger skrevet på oppdrag fra tradisjonelle medier i for Dagens Næringsliv i 2007 (dessverre ikke på nett såvidt meg beskjent) var dette tafatte greier som knapt noen lenket til. I 2009 figurerte mer enn en av slike mediedrevne blogger på Marthinsens uformelle liste.

Nådde ikke opp

Blant de politiske bloggerne som søkte om Fritt Ord-stipend har Minervas Jan Arild Snoen fått penger for å bygge videre på sin mediekritiske blogg, mens Document.no – lenge en sterk stemme som har godt til rette med norske medier fra ytre høyre fløy – ikke fikk det.

Et annet prosjekt som har spilt en stor rolle i den norske bloggesfæren men ikke nådde opp hos Fritt Ord-juryen er Sonitus. I mange år har bloggeportalen og dens ildsjeler, ledet an av Arne Hjorth Johansen, spilt en uvurderlig rolle i å trekke frem det beste fra norske blogger og drive debatt innad i bloggesfæren.

Men nå har ikke jeg lest noen av søknadene så det blir feil om jeg skal mene så mye om hvorfor enkelte prosjekter ikke nådde frem.

Korrigerer mediene

Det som er gledelig er at mange av de som har nådd frem og vil få støtte tar mål av seg til å belyse viktige temaer på en måte som kan fungere som et korrektiv og et supplement til tradisjonelle medier. Det tror jeg trengs.

Kanskje kan skjerpet konkurranse fra prosjektene Fritt Ord nå velger å støtte bidra til å øke tradisjonelle mediers fokus på temaene de belyser – om de lykkes.

Se det vet vi jo ikke ennå.

Det vi vet, etter over et tiår med bloggplattformer som har gitt en potensiell talerstol selv til tekniske analfabeter, er at blogger og tradisjonelle medier lett får et symbiotisk forhold:

På sitt beste utfyller de hverandre. På sitt verste forsterker de hverandres minst sympatiske trekk.

Når sant skal sies ble jeg også slått av hvor mye spalteplass norske medier viet sykdom og depresjon da jeg flyttet hjem til Norge for fem – seks år siden etter et mange år i England.

Kanskje det er noe som skiller nordmenn fra andre folkeslag, mer enn det er noe som er spesifikt for norske blogger som sådan? Og er ikke norsk presse egentlig ganske tamme greier sammenlignet med den britiske eller den amerikanske?

For ordens skyld: jeg kjenner, som nevnt i forrig bloggpost om Fritt Ords bloggstøtte, flere både blant de som har søkt om dette uten å nå frem og de som har blitt tildelt midler.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

16 kommentarer

  1. Mye god debatt om betydningen av blogging her som er verdifullt for oss som bloggere mfl. Men syns ellers du undervurdere norske bloggeres politiske innflytelse.
    Bloggere var viktige aktører for å få DLD-debatten på dagsorden allerede i januar 08. Dette var vel før eller omtrent samtidig med Idas psykiatriblogging, og lenge før Regine Stokke og Kristin Oudmayer sine prosjekter. Bloggere var også sentrale i å få blasfemidebatten i gang. Lovendringen var jo noe regjeringen prøvde å snike inn ved å lansere det rett før jul 08, mens bloggere tok det med inn i det nye året inntil massemediene skrev om det fra medio januar 09.
    Jeg tror også det finnes flere eksempler/episoder fra norske debatten i samme tidsrom, muligens også tidligere.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    carl christian - 6. oktober, 2010 at 13:21
  2. Blasfemidebatten hadde jeg glemt, fint at du minnet meg på den. Misforstå meg rett: jeg synes blogger kan være et viktig supplement og korrektiv til tradisjonelle medier.

    Man har jo lenge snakket om at blogger kommer til å erstatte tradisjonelle medier, eller i det minste by dem mye konkurranse, og her synes jeg Norge henger et godt stykke etter den internasjonale utviklingen.

    Det kan jo være mange grunner til at Norge henger etter, at vi er et så lite språkområde og at norske nisjer dermed blir veldig små er sikkert viktige grunner, men jeg lurer på om det også er litt kulturelt betinget. Kanskje er en del av forklaringen også at vi har et mindre polarisert samfunn enn f.eks det britiske. Jeg vil gjerne ta feil, men mitt klare inntrykk er at blogger har fått en helt annen gjennomslagskraft i landene jeg nevner her enn i Norge – det ser du ikke minst på hva som er de mest leste bloggene i de respektive landene

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 6. oktober, 2010 at 13:42
  3. På meg virker det som om det rett og slett er mer interesse for de såkalte “rosabloggene” enn for blogger som har mer alvorlig innhold. Dersom vi ser på mange av bloggene som ligger høyt på besøkstall, kommentarer og lignende er jo det ofte de som handler om temaer uten noen særlig dybde.

    Fra mine egne tall fra google analytics ser jeg jo at det ofte er de mer blasse innleggene mine som får mest oppmerksomhet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    scelerant - 6. oktober, 2010 at 13:58
  4. Jeg husker godt VoxPopuli, en eminent blogger det burde vært langt flere av! Og vi hadde mang en frisk debatt både om det ene og det andre.

    Imidlertid forlot han VGB ganske tidlig fordi premissene for blogging ikke viste seg å holde mål på denne portalen. Selv forsøkte jeg å vente på bedre tider, men etter 5 år på denne portalen så observerte jeg at ting gikk i feil retning og at arbeidsforholdene for bloggere ble dårligere enn før.

    Samtidig kunne man nok konstatere et slags generasjonsskifte. Bloggere med interesse for samfunn og politikk forlot portalen til fordel for de som skrev om moter og sminke mv. – de fleste på direkte invitasjon fra VG.
    Innlegg med samfunnskritisk innhold som tidligere kunne utløse debatt og 2-300 kommentarer, vil idag kanskje kunne generere 5-8 kommentarer. Kanskje!

    Idag har jeg innsett at det nok ikke blir noe bedre i overskuelig fremtid og har tatt konsekvensene av det. Og selv om min blogg fortsatt ligger der, så blir den ikke lenger aktivt betjent.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    argus37 - 6. oktober, 2010 at 14:22
  5. Minner om “Musen som brölte”…
    “Bloggere uten makt…” – Til hvilket nivå tror bloggere seg hevet? De er ikke mer enn en annen form for debattinnleggere – en folkets stemme på individuelt nivå…
    Latterlig, selvforherligende “postulat”…..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Juan Gonzales - 6. oktober, 2010 at 14:40
  6. Ganske komisk at denne artikkelen ligger på Vg netts forside. Vg nett er så absolutt kjent for å fremme “sminke-bloggerne”. Ha ha ha.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anik - 6. oktober, 2010 at 15:58
  7. I innlegget skriver du at Sonitus nådde opp og fikk penger fra Fritt Ord, men det stemmer vel ikke? Veldig enig i at de burde fått, dog.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Bharfot - 6. oktober, 2010 at 16:46
  8. Norge er et lite land med et nokså stort antall aviser. det gjør kanskje rommet for journalistiske blogger nokså lite. En person som avdekker en sak med høy profil gjør antagelig et valg: gå til mediene med saken, eller blogge om den selv. Er det lett og kanskje økonomisk lønnsomt gå til mediene med en sak så havner den nok ikke i en blogg.

    En annen ting er at flere store norske nettaviser nokså tidlig etablerte bloggportaler for å utnytte symbiosen. Det gir bloggere makt samtidig som det begrenser makten. For nettavisene lønner det seg at bloggere er et ekkokammer av kommentatorer som lenker til saker i nettavisene.

    Det er mulig at norske bloggere ikke har vært flinke nok til å benytte seg av muligheten til å bruke den makten bloggmediet gir dem. Det er mulig at vi ikke har klart å utvikle gode nok portaler og en kultur hvor det blir lettere å finne blogger for den enkelte leser.

    At enkelte bloggere har forlatt bloggportalen VGBlogg betyr ikke at de har sluttet å blogge. Noen flytter bloggen til en annen plattform, men mister lesere (og dermed makt). Sånn sett er blogging en aktivitet hvor nerder som både kan skrive og har innsikt i nettets sosiale markedsføringsmekanismer kan ha en viss fordel.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Håkon - 6. oktober, 2010 at 16:52
  9. Hei,

    Fint at Fritt Ords utdeling får oppmerksomhet!

    Jeg ser du skriver noe om at de bloggerne som har hatt gjennomslagskraft er de som skriver om sykdom og psykiatri. Hva tror du er årsaken til det?

    Noe av dette handler også min blogg om, og jeg fikk altså støtte.

    “…mange av de som har nådd frem og vil få støtte tar mål av seg til å belyse viktige temaer på en måte som kan fungere som et korrektiv og et supplement til tradisjonelle medier. Det tror jeg trengs.”

    Og jeg er helt enig med deg!

    Min agenda er ikke bare å skape en åpen linje mellom helsearbeider og syk, men også å kritisere et sterkt hierarkisk system, der det som sies mange ganger nok blir en sannhet og der systemene er små og tette.

    For slik er det -de fleste har langvarig kontakt med helsevesenet en eller annen gang i løpet av livet. Dette er ikke et “smalt” felt og tema, slik jeg ser det.

    Kritikk mot slike systemer må komme innenfra, det må være varslere og varslere tar som kjent en stor risiko. Som både lege og pasient, er det noe jeg kan gjøre.

    For min egen del regner jeg ikke med at jeg uten videre får en tradisjonell jobb som lege etter de rundene jeg har hatt og de jeg kommer til å ta.

    Når det blåser jantelov og forsøk på knebling, er anerkjennelse fra Fritt Ord en god ryggdekning.
    Det kan se ut som om dette er en jobb som kun gjøres for den som er syke i dag, enten fysisk eller psykisk, men denne jobben gjøres også for den som en gang kommer dit.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    MariasMetode - 6. oktober, 2010 at 16:53
  10. Som jeg ser det, har norske bloggere disse utfordringene for å få like mye innflytelse som i USA:

    1. Det mangler mangfold i norske medier, som bidrar til at de som ikke har de “rette” meningene ikke kommer frem, f.eks. Hans Rustad og Document.no.

    2. I vesle Norge er det svært få saker som bloggere har kunnet avsløre som har den potensielle slagkraften som f.eks. Trent Lott-saken, eller CBS’ dokumentfusk i 2004. Kortere sagt: Norge er et kjedeligere land politisk enn USA og UK.

    3. Norske journalister er glad i makten sin, og er stort sett uvillige til å dele den med andre. Kombinert med punkt nr 1 så betyr dette at de kan sitte og ignorere store saker som kommer fra blogger, eller løpe med dem uten å oppgi kilden.

    Facebook og Twitter hjelper litt på å få hevet frem bloggere, men det kommer aldri til å ta av som det har gjort i USA så lenge norske medier sitter og ruger på makten sin som de gjør.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    George Gooding - 6. oktober, 2010 at 17:16
  11. Takk, Oda! Jeg hadde åpenbart glemt et “ikke” – fikset nå.

    George: Interessante momenter, vi er nok et “kjedeligere” land på noen måter men samtidig tror jeg det er mange temaer å ta tak i – det er jo nettopp det en del av de bloggene som har klart å sette ting på agendaen f.eks i forhold til psykitarien og helsevesenet har gjort.

    Maria: Gratulerer med tildelingen. Jeg har jo lest deg en del før og det blir veldig spennende å følge det du gjør videre også.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 6. oktober, 2010 at 17:36
  12. Kanske vi har det altfor godt? Hvis man tar en titt i arkiver vil du se at det blir mindre og mindre nyheter som ommhandler alvorlige hendelser samtidig som se og hør lignende artikler øker. Kan dette være pga vår høye levestandard i Norge?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Horus - 6. oktober, 2010 at 17:50
  13. SELVFØLGELIG er blogsfæren bare et sted man kan få rapet av seg sin misnøye.
    Ikke 1 million bloginnlegg ville kunne stoppet kapitalens voldtekt av Bjørvika, Oslo.
    Ikke 1 million innlegg hindrer utbyggerne der, med sine kontakter inn i Oslo-politikken, i å flytte og voldta våre kulturinstitusjoner, les Munchmuseet og Historisk museum. Institusjonene skal heretter være trekkplaster for å skape en slags liv i den groteske, fullstendig uønskete massakren av Bjørvika. Skam over utbyggerne og deres støttespillere kan man skrike ut i fortvilelse. Men VOLDTEKTEN av Bjørvika fortsetter. Og skal ende opp i TO bymurer: Ze bar (et serveringested foralkohol, men også en barriere, kansklje de får rett i begge!!, og nedbyggingen av Sørenga, som vil stoppe alle historiske siktlinjer, og som i all fremtid fullstendig stopper FOLKs adgang til FJORDEN, på alle vis.
    Har blog greid greidd å stoppe Israels groteske annektering og fordrivelse på Vestbredden. Blogg = impotent skriking.De det angår gjesper, raper, og går videre.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Katta vår - 6. oktober, 2010 at 18:27
  14. “Facebook og Twitter hjelper litt på å få hevet frem bloggere, men det kommer aldri til å ta av som det har gjort i USA så lenge norske medier sitter og ruger på makten sin som de gjør.”

    Hadde bloggene hatt et orginalt innhold som gjorde dem interessante for mange ville det kommet frem uansett hva mediene gjør. Stort sett er bloggene altfor polariserte, altfor opptatt av “konspirasjonsteorier”, fulle av ren sysning og generelt bare uinteressante.

    Du har derimot et poeng når du sier Norge er et kjedelig land politisk. Det er sjelden noen skandaler selv om media prøver så godt de kan å konstruere noen.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Petter - 6. oktober, 2010 at 18:28
  15. Av de aller fleste blogger jeg har vært innom så kan man dele de inn i to. De så kalte “rosabloggene” og de mer “politiske” som forfekter et eller annet syn langt til høyre eller venstre i den politiske sfære. Politiske i “-tegn fordi de blir så eksreme at man ikke kan de seriøst. I bunn og grunn glorifiserte debattinnlegg som man finner på VG’s debattsider.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Richard - 8. oktober, 2010 at 14:39
  16. Kan være bra hvis journalister ikke får Frit Ord pris.

    HAr skrevet litt om bloggermakt her:
    http://skyggen.wordpress.com/2010/08/19/bloggermakt-til-besv%C3%A6r/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Skyggen - 8. oktober, 2010 at 15:04

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00