Wikileaks-saken svekker troen på risikofri nettlagring

Nettet er lettere å sensurer enn vi trodde.

Da de politiske protestene mot Wikileaks’s nyeste lekkasjer ble store nok oppdaget plutselig nettgiganter som Amazon og Paypal at varslernettstedets virksomhet var i strid med deres brukerbetingelser.

Da nettstedet ble offer for et distribuert tjenestenekt-angrep (Ddos) sa domeleverandøren rett og slett opp Wikileaks’ domene.

Flattr, den nye nettjenesten til Pirate Bay-tiltalte Peter Sunde, er nå en av få nettkanaler som lar folk donere penger til Wikileaks.

Dette er den første virkelig store konfrontasjonen mellom nettkulturen og den etablerte ordenen, skriver John Naughton, teknologikommentator i britiske Guardian. I det minste rokker det ved troen på at nettet og dets aktører kan operere på siden av storpolitikk og nasjonale jurisdiksjoner.

Teksten fortsettter under bildet

Wikileaks-leder Julian Assange har grunn til å bekymre seg. Foto: AFP

Wikileaks-leder Julian Assange har grunn til å bekymre seg. Foto: AFP

Ikke så risikofritt

Spesielt tilliten til en risikofri lagring i nettskyen fikk seg et skudd for baugen da Amazon nylig kastet ut Wikileaks fra selskapets nettskytjeneste, Elastic Compute Cloud (EC2).

Tjenesten lar bedrifter og andre leie lagringsplass på nettservere slik at dataene du lagrer her blir tilgjengelige uansett hvor du befinner deg. Amazons avgjørelse kom like etter at den amerikanske senatoren Joe Lieberman hadde vært i kontakt med selskapet, noe som fikk mange til å konkludere med at Amazon ga etter for politisk press.

Nettselskapet benekter at de to hendelsene er  relaterte, men har likefullt blitt gjenstand for mange sinte kommentarer i etterkant.

Feige nettaktører

Nettveteran Dan Gilmore kaller det et angrep på ytringsfriheten, med støtte av selskapene som utgjør nettets ryggrad:

«Dette burde bekymre alle som tror at vi kommer til å flytte våre data og nettliv inn i den sagnomsuste “skyen” – det diffuse havet av teknologiske løsninger og tjenester på nett hvor, i følge dets forsvarere, vi kan arbeide, leke og drive forretning på nett uten noe behov for å lagre dataene på våre personlige datamaskiner. Å stole på skyen er i ferd med å bli en troshandling, og det er på tide å stille spørsmålstegn ved den troen.»

Hvor risikofrie er egentlig nettlagringstjenester som Microsoft Azure, Amazon EC2, eller alle de nettbaserte løsningene Google tilbyr oss?

Sistnevnte er tjenester også mange medieorganisasjoner benytter seg av. Medier har tradisjonelt sterkere beskyttelse enn en uavhengig organisasjon som Wikileaks, men det er urovekkende at senatorer som Lieberman nå også vil tiltale New York Times (NYT) for spionasje på bakgrunn av de Wikileaks-formidlede lekkasjene avisen har publisert.

Totalitært press

Det er lett å se for seg fremtidige scenarioer hvor nettbaserte IT-løsninger kan skape utfordringer for eksempelvis medieorganisasjoner eller selskaper som kommer i stor konflikt med sterke politiske interesser.

Vi har allerede sett dette flere ganger i totalitære stater som eksempelvis Kina,  med Wikileaks-saken hevder mange vi ser det samme her i Vesten.

Derfor lyder den blinde entusiasmen i denne pressemeldingen, som dukket opp i e-post boksen min i går, litt hul:

I den heter det at research utført av Centre of Economics and Business Research (CEBR) viser at utbredt adopsjon av cloud computing kan gi EUs fem største økonomier inntekter på mange hundre milliarder kroner og skape 2,4millioner jobber de neste fem årene.

Motstandsdyktig?

«Nettskyen sparer selskaper penger, øker produktivitet, reduserer risiko, øker fleksibilitet og omgjør det som var faste kostnader til variable kostnader. Det begynner å bli klart at lagring i nettskyen kommer til å bli allment utbredt i 2011, ettersom selskaper innser at de som leverer nettsky-tjenester kan tilby en sikkerhet og motstandsdyktighet som ikke en gang store selskaper har råd til,» sier Piers Linney, en sjef i nettskyløsingsselskapet Outsourcery, i følge pressemeldingen.

Den sikkerheten og motstandsdyktigheten er ikke like åpenbar i etterkant av Wikileaks-saken.

Det vil nok ikke stoppe utviklingen innen nettbaserte løsinger, men det vil kanskje bremse noe av entusiasmen og mane til ettertanke.

For uansett hva vi måtte mene om lekkasjene Wikileaks har valgt å publisere,  viser saken oss hvor naiv troen på slike nettbaserte løsninger som en måte å redusere risiko er.

Eller som mediekonsulent Alan Patrick skrev nylig:

«Den beste måte å redusere risiko på er å ha dine egne servere, fortrinnsvis ikke i USA, og aller helst ditt eget Internett.»

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

18 kommentarer

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Håkon Styri, Aslaug Olette and Kristine Løwe, VIP-nytt. VIP-nytt said: Wikileaks-saken svekker troen på risikofri nettlagring http://bit.ly/f6reDh #SpeedNews #IT [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  2. Synes dette er svært bra og et godt slag for ytringsfriheten. Vi alle vet hvordan usa er og at det er svært arrogante og tror at alle skal gjøre som dem. Men nå er det lagt ut skriftelig. Nå får alle se hvordan usa tenker også om deres allierte. Dette var veldig viktige avsløringer hvor wikileaks heller burde blitt sett på som helter.
    At sverige har samtaler om utlevering viser bare hvor mye makt usa har over dem. Norge hadde sikkert gjort det samme og det viser hva slags stormakt usa er. Gjør man ikke som usa sier så vanker det bråk, og usa kan latterliggjøre å håne som de vil.
    Kjempebra at noen tør å gi ut disse dokumentene som burde vært gitt ut for lenge siden.
    Hvis Norge skulle ha vært et så bra land med ytringsfrihet og slag for de som avslører drittsekker, ikke bare i kina, så burde de ha rost wikileaks. Det gjør de aldri samme hva, fordi det er usa. Samme med dødsstraff. Usa dreper, iran dreper, men kun iran blir kraftig kritissert. Sånn er det.
    Men jeg som nordmenn vil ikke være som stoltenberg, jeg roser dette og håper det vil komme mer dritt om andre land, ikke bare usa. Også Norge.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Nikolai - 8. desember, 2010 at 12:50
  3. “Nettet er lettere å sensurer enn vi trodde.”

    Jøss, har du ikke skjønt det før nå?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    RoyalGard - 8. desember, 2010 at 13:04
  4. Vi er vitne til informasjonskrigføring på høyt nivå. Wikileaks har ingen sjanse med mindre oponionen faktisk reiser seg mot USAs maktbruk, noe som er svært lite sannsynlig.

    Man kan mene hva man vil om lekasjene, men det er faktisk ikke Wikileaks som har stjålet informasjonen. Og de er ikke de eneste som har lekket dem.

    Men det er dem det er lettest å ta. Og det er dem det er størst symboleffekt ved å ta. “Slik går det om man varsler!”

    Ytringsfriheten er under angrep. Vi sover. (Eller leser siste nytt om Lady Gaga på Dagbladet.no…)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Torgeir - 8. desember, 2010 at 13:40
  5. “Medier har tradisjonelt sterkere beskyttelse enn en uavhengig organisasjon som Wikileaks, men det er urovekkende at senatorer som Lieberman nå også vil tiltale New York Times (NYT) for spionasje på bakgrunn av de Wikileaks-formidlede lekkasjene avisen har publisert.”

    Jeg sier ikke at du har dette synet, men det virker som om mange journalister prøver å distansere seg fra Wikileaks ved å hevde at de ikke er media eller journalister, men “kontroversielle aktivister”.

    Først når New York Times eller The Guardian blir utsatt for samme press fra myndighetene, får de øynene opp. Da skjønner de at dette handler om pressefriheten DERES også – noe det selfølgelig har gjort hele tiden.

    Wikileaks vant for øvrig Amnestys “New Media Award”, så det er definitivt mange som ser på dem som media. De jo vitterlig en gjeng med bl.a. journalister, og drevet av The Sunshine Press.

    For øvrig var det The Guardian og New York Times som publiserte dokumentene først, ikke Wikileaks. Det er morsomt at Wikileaks får kritikk for å kunne “sette liv i fare”, mens det jo faktisk er disse avisene som har stått for sensureringen av navn og sensitiv info før publiering. Wikileaks har så etterpublisert de samme dokumentene.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Karl - 8. desember, 2010 at 13:43
  6. Fine betraktninger! Spesielt avsnittet om motstandsdyktighet.

    Jeg har selv gjort meg noen tanker under titlene Wikileaks og Wikileaks og Datalagringsdirektivet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Martin Bekkelund - 8. desember, 2010 at 13:52
  7. Mnja. Det er nok ikke så lett å sensurere nettet som man tror. Det man kan gjøre, er å stoppe pengestrømmer, og løpe etter folk som flytter på infrastrukturen sin. Wikileaks er når som helst invitert til å leie plass i Ecuador. Og dette fungerer jo omtrent som banksystemet, der man har pengene sine i Sveits (for nedadgående), Lichtenstein (fikk en torpedo for baugen, men er på vei opp igjen), Jersey, og diverse land i det Karibiske hav.

    Og hvis noen virkelig ville sensurere nettet, så ville jo 4chan vært stoppet for lenge siden ;-)

    Du vil aldri få stoppet folk som på fritiden vil legge ut slik informasjon.

    Fark.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Fark - 8. desember, 2010 at 13:57
  8. Det som også er påfallende i denne saken, men som ingen kommentatorer har tatt tak i, er den store disproporsjonaliteten som råder omkring konseptet “varsling”. Eksempelvis betalte tyske myndigheter store penger til en utro tjener i Union Bank of Switzerland for å få kloa i selskapets database over utlendinger med formuer i banken. Denne databasen er distribuert til andre lands myndigheter, herunder Norske, og norske politikere har ingen problemer med å forsvare tyveriet, ei heller å bruke STJÅLET informasjon “i den gode saks” eller “sannhetens” (les: skatteinnkrevingens) navn.
    Men, de samme myndighetene omfavner ikke Wikileaks avsløringer med de samme holdningene, gjør de vel. Nei da er det snakk om tyveri, landsforæderi, osv. osv.
    At amerikanere har stort ego og synes mindre om andre som ikke gjør som de sier – det er ingen overraskelse – nå har bare verden fått tilgang til det skriftlige beviset.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ABJ - 8. desember, 2010 at 14:40
  9. Takk for et informativt, inspirerende og godt innlegg!

    Saken er et utmerket eksempel på den eskalerende, men ikke alltid så forståelige for grasrotbrukerne, konflikten mellom de forskjellige kulturene som har stått bak ulike deler av utviklingen av Internett.

    Det kan fremstilles som en sak om tyveri, datainnbrudd og nasjonal sikkerhet, men saken går mye dypere enn det. “Cablegate” kunne også vært grunnlag for en debatt om åpenhetsidealet og myndighetspraksis.

    På flere arenaer pågår lignende kamper, der alliansen mellom kommersielle aktører og byråkratkulturen står i dyp konflikt med den innovatør- og åpenhetskulturen som kan trekke linjer tilbake til Internetts begynnelse.

    Det er et paradoks at noe av det som nettet ble opprettet for å sikre, (informasjonsflyt, deling, uavhengighet av autoritære myndigheter) nå fremstår som intervensjonsgrunn fra myndigheter som lot nettet bli skapt.

    Alliansen av de mektige kommersielle aktørene, aktører som tilsynelatende har et avslappet forhold til å respektere grunnleggende personvern og ytringsfrihet, og myndigheter som “kan slukke nettet” burde også reise spørsmål ved hvordan offentlige etater i Norge benytter nettet og proprietære løsninger.

    Denne gangen var det Amazon som ga etter for helt uoffisielt og for ettertiden muligens ikke arkivsporbart press fra Joe Lieberman, leder i Homeland security (DHS). Kanskje en av de mektigste i USAs politikk, tross sin “partiløshet”.

    Hva om han tar en prat med Facebook, Microsoft, Google, DRM-industrien i den subjektivt gode saks tjeneste? Omfattende profilopplysninger og detaljer er registrert hos kommersielle aktører dels frivillig og dels uvitende/uforvarende (uten reelt opplyst samtykke). En vinnende allianse mellom disse, mot den lovlige delings- og åpenhetskulturen på nettet, fremstår som paradoksal sett opp mot nettets begrunnelse i sin barndom. På den annen side er ulike faser naturlig og uunngåelig, men fremdeles kan man velge hvilke verdier som skal vektlegges tyngst.

    Kanskje ikke så kjent i Norge, men DHS har også jurisdiksjon over National Archives i USA. I tillegg er linken til FCC og deres makt over Internett verdt å legge merke til.

    I arkivmessig forstand har USA på mange måter vært et av foregangslandene for åpenhet og innsyn. Da har de svingt pendelen i retning åpenhet. Snur den nå motsatt vei?

    Et mer “myndighetsstyrt” Internett (les alliansen) kan være et paradigmeskifte som mange (de fleste?) kanskje egentlig ikke bryr seg så sterkt om. Vi kan få et “Disneyland-Internett” der “entertainment-overload” hemmer demokratiutviklingen.

    Jeg har ikke tatt forslaget helt seriøst tidligere, men som symbolsak burde Nobels fredspris til Tim Berners-Lee i 2011 kunne rette søkelyset på hvilken retning vi vil gå.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Svein H. Antonsen - 8. desember, 2010 at 15:31
  10. Wikileaks.com er nede nå, men det
    er svært mange servere som er åpne:
    http://213.251.145.96
    og over 1000 mirrors rundt
    omkring i verden.
    Flott!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sigvald Roksund - 8. desember, 2010 at 15:33
  11. Nettet er under press fra alle sider. MYE avgjøres nå og i den nære fremtid. Fint om du kunne blogget om DLD, som det i følge VG fremmes forslag om sannsynligvis på fredag.

    Skremmende få folk forstår den fundamentale endringen i at man pr. i dag må være mistenkt for noe for å bli overvåket, mens en med DLD snur hele greia på hodet.

    Skal bli meget interessant å følge hardkjøret mot Assange. Jeg er vel ikke 100% enig i alt de lekker, men veldig mye av det er nødvendig for at saueflokken (folket) kanskje kan få opp øynene littegrann.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sindre - 8. desember, 2010 at 16:07
  12. Og folk flest skjønner ikke hvorfor jeg alltid har vært skeptisk til denne nye fantastiske “cloud” teknologien.

    Folk må få opp øynene og være lit mer skeptisk. Cloud computing tjener kun de som tilbyr den. De vil sitte med dine data og kan diktere hva sine tjenester skal koste.

    Denne trenden med net sensur er ikke ny, men Wikileaks hendelsen har heldigvis gjort flere oppmerksom på hvor sårbart nettet egentlig er…

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Andreas BR - 8. desember, 2010 at 17:09
  13. [...] Media: aftonbladet, Svd 1, Svd 2,Dn 1, Dn 2, Dn 3, Dn 4, Expressen, Vg 1, VG 2, Vg 3, [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  14. En person som fredsprisen garantert ikke kommer til å bli tildel – eller Raftopisen for den del: Julian Assange. Selv ikke om han utleveres til USA og idømmes dødsstraff. Enda han ville fortjene den mer enn en lang rekke personer som har fått fredsprisen. For å nevne bare et eksempel: den flaue spyttslikkende tildelingen til president Obama. Offentliggjøringen av alle “kablene” kan bidra mer til fred enn årevis med fruktløse samtaler som politikere og diplomater har bedrevet. Og deres sanne anskiter har vi jo fått et glimt av i og med Wiki-lekkasjene.

    Kineseren som har fått fredsprisen i år er muligens en verdig mottaker i og for seg. Men denne tildelingen er nokså trygg og lite omdiskutert her hos oss, og kineserne vil nok ikke la denne “fornærmelsen” stå i veien for forretninger og fortjeneste særlig lenge. Det koster ikke så veldig mye å tildele denne fredsprisen heller. Derimot er nobelkommitteen alfor feig til å legge seg ut med USA. Ja til fred og frie ytringer, – i Kina og andre “slemme” land. Her hos oss (i vesten) er det jo ytringsfrihet så lenge man ikke sier noe som USA og deres lokale medløpere ikke liker. Gjør man det kalles man visst for kriminell, og kriminelle skal vel ikke ha frihet til å ytre seg? I Kina er det han kineseren som har fått fredsprisen som er kriminell, men det er jo noe heeeelt annet.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sherlock - 8. desember, 2010 at 17:19
  15. Takk for godt innlegg med relevante problemstillinger. Jeg kommer aldri mer til å kjøpe fra Amazon eller betale med PayPal. Alle som ønsker at de økonomiske og politiske maktelitene skal kontrollere nettet må nå tenke ut alternativer til institusjoner som boykotter Wikileaks. Når de umodne og småskårne makthaverne i China protesterer mot årets nobelprise, er det ellers interessant å merke seg at slik mentalitet ikke er fremmed for amerikanere som f.eks. Joe Liebermann som i frihetens navn må man gå ut fra vil ha henrettet Julian Assange.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Sigurd - 8. desember, 2010 at 18:39
  16. Det hardnar til. Organisasjonar som vil tilby tenester for økonomi og informasjon lyt snart velge side for å fortsatt kunne framstå som tillitvekkande.

    Frå ReadWriteWeb: Every company online is likely considering how to relate to Wikileaks. Google, for example, appears to have indexed almost 1500 pages of the site, while Bing appears to have indexed only 10 pages of Wikileaks.ch.

    Dessutan skal ein ikkje glømme at ein god sky eigentleg består av mange små vassdropar. Difor, Kristine, er eg ueinig i påstanden din slik han er formulert som at internett er lettare å sensurere enn vi trudde.
    Frå Computerworld:
    “Within a couple days, the WikiLeaks web content has been spread across enough independent parts of the Internet’s DNS and routing space that they are, for all intents and purposes, now immune to takedown by any single legal authority,” Cowie wrote in his blog. “If pressure were applied, one imagines that the geographic diversity would simply double, and double again.”

    In an interview with Computerworld, Cowie added that even if WikiLeaks were taken down completely “bits and pieces of its content will probably be mirrored for ever,” on the Internet, he said.

    Dessutan kan tillitsbrot få konsekvensar.
    Frå The Guardian
    :
    The Swedish prosecution authority has confirmed its website was attacked last night and this morning. MasterCard was partially paralysed today in revenge for the payment network’s decision to cease taking donations to WikiLeaks.

    For øvrig ser eg òg fram til datalagringsdirektivkommentar frå deg.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Holten - 8. desember, 2010 at 21:49
  17. mirror side.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    frode - 8. desember, 2010 at 22:27
  18. Holten: Ja, det ville kanskje vært mer presist å si at nettets kommersielle aktører er lettere å sensurer enn vi trodde, som Svein Antonsen er inne på i sin kommentar er det en veldig grunnleggende konflikt vi ser konturene av her. Men kanskje burde det ikke komme som noen overraskelse at store nettselskaper er så i utakt med nettkulturen og tidlige nettarkitekters idealer om fri informasjonsflyt etc. Allikevel syns jeg det er et tankekors at man Wikileaks nå må ty til fildelingsteknologi, undergrunnskanaler eller forskjellige former for krypto-anarkisme for å spre informasjon effektivt. Det underbygger Naughtons tese om at dette er den første virkelig store konklikten mellom nettkulturen og den etablerte ordenen, og det viser at store nettaktører har blitt en del av det etablerte. Tilbake til Svein Antonsens kommentar: fredsprisen til Tim Berners Lee er en interessant tanke.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 9. desember, 2010 at 09:10

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00