Har musikkbransjen blitt for vant til å se seg selv i offerrollen?

Undersøkelse som viser lønnsvekst for norske artister provoserer.

Jeg har aldri opplevd at det er salen som må roe ned panelet, men det var faktisk tilfelle på en debattkveld i regi av musikkmagasinet Ballade i går.

«Artister tjener mer enn før»

Tema for debatten var BI-Masteroppgaven “Norsk musikkindustri i digitalalderen”, som konkluderer med at norske artister tjener mer enn før, og plateselskapene mindre.

«Ifølge BI-undersøkelsen har de samlede inntektene for norske musikere økt fra 208 millioner kroner til 545 millioner kroner fra 1999 til 2009… Til gjengjeld er det blitt flere om potten, fordi antallet artister har økt. Justert for inflasjon kan hver artist likevel notere seg for en reallønnsvekst på 66 prosent… mens det fysiske platesalget har blitt halvert, fra 15,5 millioner solgte eksemplarer i 1998 til 8,3 millioner i 2009.»

- Som å banne i kirka

Slik oppsummerte Dagsavisen oppgaven i September, og etter sigende skapte det heftig nettdebatt hos til Ballade da de skrev om den.

Debatten holdt også høy temperatur i går kveld. Spesielt de som var kritiske til undersøkelsens hovedkonklusjoner, ledet an av tidligere Quart-sjef Daniel Nordgård, fremsto som dypt provoserte.

Så provoserte at det for en tilfeldig tilhører som meg fremsto som at det å våge å påstå at det ikke står så ille til i musikkbransjen, som vi stadig blir fortalt, er som å banne i kirka. At det rett og slett oppleves som krenkende og rokker ved bransjens identitet.

«Folk kan aldri ha en fruktbar diskusjon om noe som angår ens identitet,» skriver den amerikanske programmeren Paul Graham i en av sine mange innsiktsfulle tekster. Typiske temaer som faller i denne kategorien er politikk, religion, teknologi – og nå også musikkbransjen?

Uansett, med slike reaksjoner er det slett ikke rart at det er vanskelig å føre en konstruktiv debatt om realitetene i bransjen.

Espen Andersen har vært veileder for BI-oppgaven, hvor siviløkonomstudentene Anders Sørbo og Richard Bjerkøe undersøkte pengestrømmen i norsk musikkindustri fra 1999 – 2009.

- Teknologisk inkompetente plateselskaper

- Det jeg synes er forunderlig i dette tilfellet er i hvilken grad artister tror plateselskapene taler deres sak, for det gjør de faktisk ikke, sa han, og la til at mønsteret vi ser i hvordan musikkbransjen reagerer på den digitale utviklingen er noe vi har sett mange ganger før.

Andersen hevdet at plateselskapene er teknologisk inkompetente, og viste blant annet til at de tror tiltak som kopibeskyttelser fungerer.

– De prøver å ta den nye teknologien å forme den i sitt bilde, sa han.

Nordgård derimot, som nå er PhD-stipendiat ved Universitetet i Agder og forsker på musikkbransjen, hevdet at de musikerne som nå tjener penger basere seg på en back-katalog som går langt tilbake.

Med andre ord høster de frukter av investeringer plateselskapene har gjort for mange år siden

Tull

Gjennomsnittstallet i undersøkelsen, det vil si at norske artister har hatt en 66 prosent realøkning, er tull, slo Nordgård fast, og understreket det med å slå i bordet.

Gjenomsnittstall kan skjule mye, og Nordgårds tese var at tallet i dette tilfellet skjuler at vi har fått et fetere hode, noen aktører som har veldig store inntekter, og en lang tynn hale hvor det er veldig vanskelig å tjene penger overhodet.

I mine øre høres den tesen om inntektsfordeling fornuftig ut, ikke minst med tanke på at antallet artister, til tross for alle historiene om de store problemene i bransjen, bare har økt.

- Det kan godt tenkes at Daniel har rett om inntektsfordelingen. Jeg skulle gjerne visst mer om det men det har vi dessverre ikke tall på, sa Sørbo, den ene av de to forfatterne bak undersøkelsen.

- Veldig feit og lat bransje

I arbeidet med undersøkelsen, hvor de snakket med en lang rekke artister og bransjefolk, dannet han seg et inntrykk av at artistene var veldig farget av det som ble skrevet i mediene om musikkbransjen mange problemer.

- Jeg trodde selv det gikk skikkelig dårlig med musikkbransjen før jeg gjorde denne undersøkelsen, sa han.

Etter å ha jobbet med undersøkelsen satt han allikevel igjen med et inntrykk av en bransje som «har vært veldig feit og veldig lat» og skapt veldig mange av problemene sine selv.

Det er vel også et inntrykk mange av oss på utsiden av bransjen deler.

Hva synes du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 kommentarer

  1. Jeg har jo vært tilstede og deltatt på noen slike debatter selv, og har det samme inntrykket. En kombinasjon av passiv-aggressiv offerrolle og angstbitersk paranoia ser ut til å prege mange av debattantene i det feltet. Hvilket jo gjør det veldig uinteressant å prate med dem i lengden. Kudos til Espen Andersen for at han gadd, nok en gang.

    Dagen etter jubileet for John Lennons død griper jeg meg å tenke på hvor rart det er at den samme bransjen som nå masseprodusere folk som roper på overvåkning, politi og lovverk, i sin tid produserte opprørere som Lennon, Keith Richards og Buddy Holly. Si hva du vil om norsk musikkliv når det opptrer slik, but rock’n roll it sure ain’t. ;)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Eirik Newth - 9. desember, 2010 at 17:16
  2. Du sier noe der. Jeg kan ikke helt se for meg de parolene på f.eks Wodstock (som dog var før min tid). Det finnes en god Twitter-tjeneste som gjør om alt du tvitrere om til paroler i en demonstrasjon. Jeg husker ikke helt hva den heter akkurat nå, men hadde ved nærmere ettertanke vært artig å generere paroler for langt flere enn hva jeg gjorde da jeg først snublet over den. Samtidig ser jeg helt klart paraleller mellom musikkbransjen og min egen bransje her.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 10. desember, 2010 at 07:54
  3. [...] This post was mentioned on Twitter by Kristine Lowe, Ola Thoresen, Iskwew, Grete Straume, Kristine Løwe and others. Kristine Løwe said: Påstander om lønnsvekst for norske artister provoserer http://bit.ly/dZHUWO Jeg har vært på debatt om musikkbransjen i digitalalderen [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. Jeg var selv på debatten og syntes vel kanskje det var BI-professoren og plateselskap-representanten som hisset seg mest opp og gjorde debatten usaklig på noen punkter. Jeg er selv masterstudent og skriver om musikkbransjen, dog om samarbeid mellom konsertarrangører, bookingaktører og artister. Det jeg har opplevd under min kartlegging så langt, og som de fleste med en fot innenfor bransjen nok også opplever, er at ”musikkbransjen” er en svært kompleks og heterogen bransje. Det er ikke bare plateselskapene som promoterer og selger artister, eller som er viktige salgskanaler, men også en del andre apparater og kanaler. Når man anvender begrepet ”musikkbransjen” som egentlig omfatter veldig mange type aktører, når man hovedsakelig snakker om (større) plateselskaper og artister, så er det kanskje ikke så rart om enkelte i bransjen blir provosert. På meg virker det som verken BI-professoren eller mange andre som uttaler seg kritisk mot ”musikkbransjen” kjenner til eller er bevisst denne kompleksiteten.

    Man bør kanskje derfor bli flinkere til å tydeliggjøre hva og hvem man snakker om – og ikke minst, hva man IKKE vet noe om i denne debatten?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Stine Pettersen - 11. desember, 2010 at 15:44

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00