Trekker varslet plagiatsøksmål l mot 10års jubilant Wikipedia, men gravlegger ikke uenighet.
Det vakte oppsikt da det nynorske nettleksikonet Allkunne varslet plagiatsøksmål mot norske Wikipedia på starten av året. De hevdet Wikipedia hadde gjengitt deres artikler ordrett og krevde 75000 kroner i oppreisning, pluss sakskostnader.
Men Allkunne har nå bestemt seg for å trekke erstatningskravet.
Ottar Grepstad, hovedredaktør i Allkunne, overbrakte nyheten under den norske feiringenav det brukergenererte nettleksikonet Wikipedias 10-års jubileum på Litteraturhuset denne helgen
Allkunnes Ottar Grepstad og Erlend Bjørtvedt i Wikipedia Norge under den norske feiringen av Wikipedias 10års-jubileum. Foto: Kristine Løwe
Da hadde allerede foregående taler, Opera Softwares teknologidirektør Håkon Wium Lie, demonstrativt lagt fra seg Samlagets utgave av Tarjei Vesaas samlede verker ved talerstolen.
- Så lenge Samlaget ønsker å løse dette med søksmål, ønsker ikke jeg å ha forlagets bøker i bokhylla mi, sa han.
Allkunne er eid av Det norske Samlaget og Nynorsk Kultursenter, og mottar betydelig statstøtte.
I etterkant sa Wium Lie spøkefullt at han anså trusselen sin som en suksess siden Allkunne trakk erstatningskravet bare 15 minutter etter protesten hans.
Men lite tyder på at det var hans protest som var utløsende.
- Når vi trekker søksmålet er det fordi vi ser det er seriøse folk i Wikipedia som tar dette på dyp alvor og vil gjøre noe med det. Vi saksøkte fordi vi ville sette søkelys på hvordan informasjon og kunnskap blir misbrukt. Det er mye misbruk der ute. Et sitat uten sitattegn og kildehenvisning er plagiat. Vi er en profesjonell publisist som forsvarer interessene til forfatterne våre. Den gode dugnad opphever ingen regler for god folkeskikk eller opphavsrett, sa Grepstad i sin begrunnelse.
Erlend Bjørtvedt i Wikipedia Norge svarte at de på sin side var veldig glade for at Allkunne ikke går videre med den rettslige konflikten de skisserte.
- Vi håper vi kan samarbeide i fremtiden og sammen knekke nøtta for hvordan drive leksikon i Norge, sa han
Under den gemyttlige tonen var det allikevel klart at det fortsatt ligger store forskjeller i synet på opphavsrett og hva som kjennetegner et godt leksikon i 2011.
Dugnadsdrevne Wikipedia har fra starten av blitt løpende oppdatert, og gjerne av det forlagsindustrien nedlatende har betegnet som «glade amatører».
Forlagsindustrien har vært spesielt kritiske til Wikipedianernes manglende formelle ekspertise, det de ofte har beskrevet som manglende faglige tyngde, manglende forhåndsredigering, og ofte anonyme bidragsytere.
Som et resultat har de stadig advart mot Wikipedias upålitelighet som informasjonskilde. Det har gjort nettleksikonet, som det ble påpekt under jubileumsfeiringen, til «det mest brukte oppslagsverket i skolen det er ulovlig å bruke».
Grepstad påpekte også at han synes kravene til kildehenvisninger i Wikipedia bør bli større, og at det bør stilles større krav om åpenhet til de som bidrar til Wikipedia.
– Vi må vite mer om avsenderne for å kunne avgjøre om vi kan stole på dem, sa han.
Wikipedianere og andre nettentusiaster er på sin side ofte skeptisk til tradisjonelle leksikons statiske formatet, hvor et ofte kan gå år eller tiår mellom hver gang de oppdateres.
- Jeg tror leksikon har gått fra å være et produkt til å være en prosess, sa Wikipedias Bjørtvedt.
Han påpekte at han tror folk nå forventer å finne informasjon veldig mange forskjellige steder.
- Jeg tror kanskje utviklingen har gått så langt at man må gi opp tanken om at en leksikonartikkel kan beskyttes. Man kan kanskje beskytte ordlyden, men ikke substansen. På nettet lever artikler litt lenger enn hva både forfattere og jussen gjør, sa han.
«Dersom Allkunne oppdager overtramp kan de der og da fjerne eller omskrive den provoserende artikkelen og legge inn en begrunnelse, slik hundrevis av andre bidragsytere på Wikipedia gjør hver eneste dag. Eventuelt går det an å legge en melding på nynorsk Wikipedia sitt åpne diskusjonsforum,» skrev Jan Bojer Vindheim i bloggposten «Allkunne viser fåkunne» da trusselen om søksmål ble kjent.
Dette poenget ble også trukket frem av flere av Wikipedianerne som var tilstede på gårsdagens jubileumsfeiring.
For tross mange formildende ord, og begge parters invitt til nærmere samarbeid, fremstod ikke gapet mellom de to forskjellige virkelighetsforståelsene som noe særlig mindre under gårsdagens jubileumsfeiring.
Grepstad etterlyste bedre redigerte kilder. Bjørtvedt og flere andre innledere var mer opptatt av hvordan nettet fundamentalt har endret vårt forhold til kunnskap.
Men om ikke annet har de begynt føre noe som høres ut som en konstruktiv samtale.
Det er en start.
Internett og Wikipedia har bidratt til å gjøre at møysommelig oppbygd ekspertise, til tider innhentet gjennom tiårs studier i fjerntliggende biblioteker og støvete arkiver, nå bare er et klikk eller to unna for alle med en nettforbindelse.
Det skaper utfordinger som verken nye eller gamle leksikonaktører så langt har klart å løse.
BI professor Espen Andersen sa under jubileumstilstelningen at det gir aktørene valget mellom relevant fattigdom, som Wikipedia: Alle bruker tjenesten, men den tjener ikke penger. Eller obskur profitabilitet: Få bruker den men de som gjør det betaler til gjengjeld for seg.
Hvem vet, hvis kloke hoder slår seg sammen er det kanskje på sikt mulig å finne løsninger som både er populære og økonomisk bærekraftige…
[...] This post was mentioned on Twitter by Bente Kalsnes. Bente Kalsnes said: RT @waagenilsen: RT @martinmoland: #Allkunne trekker #Wikipedia-søksmål: http://bit.ly/h2GTlj [...]
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Det er vel også verdt å merke seg at Allkunne uansett ville ha fått problemer med å føre denne saken videre. Vet ikke om et ble tatt opp igår, men ansvarlige for Wikipedia i Norge (og overalt ellers) er Wikimedia Foundation. Stiftelsen har base i USA, og som leverandør av et såkalt informasjonssamfunnssystem beskyttes det mot slike søksmål av DMCA, såsant det ulovlige innholdet fjernes raskt.
En tilsvarende paragraf finnes i den norske Ehandelsloven (§18, om jeg ikke husker helt feil). Og disse paragrafene eksisterer av en god grunn: det er takket være dem at f.eks. VG Nett kan ha kommentarfelt som dette uten å bekymre seg om søksmål som følge av at brukere har lagt inn noe ulovlig.
Det var en god dag for langt flere enn Wikipedia at Allkunne gikk på en pinlig blemme igår, med andre ord.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Sant. Det ble nevnt i forbifarten. Men det var interessant å se hvordan de to partene prøvde å nærme seg men på mange måter snakker to vidt forskjellige språk/ lever i forskjellige verdner.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Moro hvordan slike leksikon-folk ofte “glemmer” at leksikon generelt sett er dårlige kilder i Akademisk kontekst…det er ikke et problem isolert til Wikipedia.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Man kan angripe for ikke å ville delta i den digitale dugnaden hvor bidrag til informasjonen er frivillig og gratis, men man kan ikke angripe for å hevde opphavsrett hvis det er det noen ønsker, uten samtidig å angripe og underminerer opphavsrett som eiendom.
Der finnes det en grov logisk brist i argumentasjonen. Enten må kan erkjenne opphavsrett som en legitim eiendom uavhengig av hvilke form og medie verdien er materialisert, eller si at den ikke gjelder. Men om den ikke gjelder omfatter det alle former for immaterielle medie og merverdier.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Allkunne hadde helt rett da de gikk til søksmål. Det er nemlig ikke slik at opphavsretten er opphevet selv om man driver et nettsted. Wikipedia kan sitere, men da må de oppgi kilde.
De mange kommentatorene som har skjelt ut Allkunne for dette, har stort sett vært på bærtur, og hatt dårlige kunnskaper om opphavsrett.
Allkunne (med strategen Ottar Grepstad i bakgrunnen) har gjort to kloke ting i denne saken:
1. slå i bordet med søksmål -for å slå fast prinsippet
2. Trekke søksmålet -for å få i gang en fruktbar dialog
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
“Det var en god dag for langt flere enn Wikipedia at Allkunne gikk på en pinlig blemme igår, med andre ord. ”
Lurer bare på hvilken smarting som bestemte seg for å gå til pressen og blottlegge sin talentløse vurdering.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Leif/Magne: Allkunne kunne helt fint selv ha bestemt at artiklene skrevet med store summer statsstøtte skulle vært lisensiert fritt, for at alle i samfunnet skulle nyttiggjøre seg disse.
Forfatterne har fått betalt, Allkunne har fått statsstøtte. Da er det bare trist å overdrevent aggressivt opphavsrettighetsbeskytte noen få faktasetninger.
Man kan også merke seg at i dokumentet “Allkunne forsvarer opphavsretten” hevder Allkunne at det er brudd på opphavsrettigheten å skrive omformulerte faktasetninger med kildehenvisning. Da er jeg usikker på hva et leksikon kan brukes til.
“Vi saksøkte fordi vi ville sette søkelys på hvordan informasjon og kunnskap blir misbrukt.” – Uff, ja. Sådan fælt misbruk av kunnskap som å gjengi den må vi slå hardt ned på.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Ser ut som om det er en del misforståelser. I de aktuelle artiklene er Allkunne oppgitt som kilde. Allkunne på sin side mener at artikler er for like på noe vis og at de ikke er kreditert godt nok. De har så formulert en argumentasjonsrekke og mener at stoff fra dem (de sier ikke om dette er begrenset til tekst generelt eller fakta) skal angis med siteringstegn og referanser for hvert enkelt tilfelle. Artiklene på nynorskutgaven hadde kreditering i historikken (det vil si i redigeringssammendraget) og som en kildehenvisning på artikkelsiden. I noen tilfeller var setninger like, men gjennomgående var det omformulert tekst eller tekst som brukte faktaopplysninger.
I et par tilfeller er artikler nå slettet og i en del flere tilfeller er tekst omformulert. I enda flere tilfeller er kildehenvisningen til Allkunne fjernet og de bakenforliggende kildene er brukt.
På bokmålsutgaven har det inntil nylig vært en uskreven regel at vi bruker ikke leksikon som kilde. mPå nynorsk har man vært en del mer velvillig innstilt.
Jeg regner med at det vil komme bedre verktøy etter hvert for å holde løpende oppsyn med opphavsrettsbrudd i Wikipedia. Noe slikt kunne nok med fordel brukes også i andre leksikon, for det er nok tett på fri fantasi at Wikipedia er eneste leksikonet med opphavsrettsbrudd. Omfanget av materiale på Wikipedia er imidlertid så stort at sjansen for at det finnes _noe_ slikt på Wikipedia er veldig mye større enn på Allkunne.
Automatiserte løsninger for å påvise opphavsrettsbrudd representerer imidlertid et problem i og med at språket er slik at en alltid vil finne sammenfall mot noe der ute på nettet. Dette er imidlertid et nokså stort felt og vil gå langt ut over en kommentar her inne!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
@Magne Lindholm: Ingen av de direkte involverte bestrider at opphavsretten er brutt. Det som har skjedd er ikke bare lovstridig, men også i strid med Wikipedias egne retningslinjer. Og innholdet ble fjernet så snart Allkunne gjorde oppmerksom på det.
Det er grunnlag for søksmål, men spørsmålet er hvem man skal saksøke. Og faktum er at lovverket gjør et skille mellom tilbyderen av en tjeneste og dem som legger noe ut via tjenesten. Skillet har stor juridisk og prinsipiell betydning. Det virker det som om strategen Grepstad ikke har fått med seg.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
TIl Eirik og andre: Allkunne har uttalt at dei ikkje lenger vurderer rettslege steg, slik som varsla i brev tidlegare. Sidan dei aldri har gått til søksmål, så er det heller ikkje noko å trekke. Grunnlaget for eit søksmål kunne vera åndsverklova og/eller ehandelslova.
(t.o. så er underteikna styreleiar i Allkunne AS).
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
@Kari Bjørke: Vel, siden det ble fremsatt et pengekrav mottakerne av brevet verken kunne eller var ansvarlige for å betale, lå det i kortene at et søksmål ville følge. Så formuleringen i tittelen på denne bloggpostingen blir rimelig nok i det perspektivet.
Forøvrig vil jeg oppfordre dere i Allkunne til å oppdatere nettstedet deres. Der står det intet om frafallet av pengekravet/trussel om søksmål, eller om begrunnelsen for å gjøre det.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
[...] nynorske wikipediaen til Noregs største leksikon? At nynorskleksikonet Allkunne derimot har valt å truga Wikipedia med krav om erstatning, kan vise seg å verte nynorskrørslas største strategiske bommert nokon [...]
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende