Vil ha fredspris til libysk borgerjournalist

Drept mens han filmet Gaddafis bombing. Nå ber seerne hans om at han får Nobels fredspis.

Mohammed Nabbous (28) ble lørdag drept  mens han filmet for den uavhengige TV-kanalen Libya Al Hurrah TV han startet i februar.

«Dette går bare ikke lenger. Noen må stoppe ham [Gaddafi]… Hvor er Al Jazeera? Hvor er media? De burde vært her nå og filmet det som skjer. Bombingen har ikke stoppet,» sa Nabbous i sitt siste video-opptak.

Facebook-siden dedikert til hans minne ber seerne hans nå om at han får Nobels Fredspris,  mens journalister fra mange av verdens største medier hyller innsatsen hans.

Mohammed_Nabbous_PortraitMohammed Nabbous, bilde fra Wikipedia, publisert under en CCO 1.0 offentlig domene-lisens.

«Mohammed Nabbous var en av de modige stemmene fra Benghazi som kringkastet til hele verden fra begynnelsen av. Smart, uselvisk, modig,” skrev CNNs Ben Wederman, mens Andy Carvin, sosiale medier strateg hos amerikanske NPR, sier Nabbous var hans hovedkontakt i Libya og kaller ham «borgerjournalistikkens ansikt i Libya».

Nabbous tragiske historie er beskrivende for hvor mye forholdet mellom tradisjonelle medier, borgerjournalister og øyenvitner har endret seg de siste årene.

Vi har sett sistnevnte spille en stadig større rolle i dekningen av kriser, opprør og kriger i senere tid.

«Safranrevolusjonen» i Burma i 2007, hvor landets regime prøvde å lukke landet hermetisk for internasjonal presse slik at de ikke fikk innsyn i regimets massakrer, var et vannskille i så måte. På grunn av denne strenge sensuren og adgangskontrollen spilte bloggere og borgerjournalister en avgjørende rolle i å formidle det som skjedde til omverdenen.

Men forholdet mellom de tradisjonelle og de nye mediene har inntil ganske nylig allikevel vært preget av mistro, frykt og til tider hatske utfall.

Borgerjournalister, bloggere og sosiale medier har jevnlig blitt beskrevet som alt parasitter til  utøvere av og plattformer for «luftgitarjournalistikk»

Derfor er det litt spesielt, men også fint, å se internasjonal presse hyller Nabbous innsats slik de gjør nå.

Det viser at tradisjonelle medier kanskje endelig har funnet seg til rette med å operere i en verden hvor det av og til er leserne deres som har de beste sakene, de beste bildene eller de beste filmopptakene.

En verden hvor medier og lesere kan samarbeide om å bringe verden det mest mulig dekkende bildet av det som skjer.

«Sosiale medier leder, supplerer og komplementerer det profesjonelle nyhetsorgansisasjoner tilbyr. De gir reportere ferskt kildemateriale men konkurrerer også med den for offentlig oppmerksomhet,» skriver Richard Sambrook, tidligere sjef for BBC Global News, i forordet til sin bok «Er utenrikskorrespondenter overflødige?».

Vi har sett det igjen og igjen med alle de krisene som har utspilt seg dette året, fra opprørene i Nord-Afrika til jordskjelvet i Japan:

Av og til er det øyenvitnerapportene som når oss først, enten det er via Facebook, Twitter eller venners anbefalinger. Men stadig oftere er øyenvitnerapportene en del av de tradisjonelle medienes dekning.

Den arabiske kanalen Al-Jazeera har fått mye ros for sin dekning av opprøret i Nord-Afrika, men helt avgjørende for den dekningen har vært kildene de har bygd seg opp via sosiale medier – spesielt i land eller områder hvor de ikke selv har journalister på bakken.

De ville aldri ha kunnet dekke Tunisia slik de gjorde uten alle rapporter de fikk fra øyenvitner og bloggere i landet – og mange tillegger de den beste dekningen av opprøret der.

Det en utvikling som egentlig burde ha vært selvsagt allerede etter det vi så i Burma i 2007.

For grunnleggende sett har både borgerjournalister og journalister samme mål:

Å fortelle verden hva som skjer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

3 kommentarer

  1. Ingen døde personer kan bli nominert til Nobel-priser!

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Rune Henning Johansen - 21. mars, 2011 at 07:23
  2. offentlig under bildet mangler en n (21.3.10:13.50 Norge).

    fredsprisen må fortsette med sitt kinesiske prosjekt i mine øyne.
    det er viktig å se fremover.

    selv om media er der det skjer, så er dette vanligvis førstehåndsinformasjon, og tilstedeværelse som ikke har noen effekt på utfallet.
    man kan ikke gi fredspriser til alle soldater som ofrer seg heller.

    det som er viktig nå er at flest mulig stater går sammen og samarbeider om et mål. det vil si å flette alle verdens borgere inn i et bærekraftig økonomisk system alle kan leve med. per i dag vet vi lite om mennesker behov og vilje til å skape fred og forsoninger. vi klarer det ihvertfall ikke.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    nn`s - 21. mars, 2011 at 13:55
  3. nn’s: Takk! fikset nå. Rune Henning: Det forhindrer jo ikke at folk gjerne skulle sett ham nominert. Andre priser det foreslåes at han nomineres til er CNNs Heroes.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 21. mars, 2011 at 14:56

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00