Se opp for «Innsynsterroristene»

Avdekker realitetene bak politikernes propaganda.

Når en hører politikere snakke skulle man ofte tro at vi lever i den beste av alle verdener,  at vi har bedre veier, bedre helsevesen, bedre skoler enn noe annet  land i verden.

Det er en glansbildeversjon som lyder hul når man opplever alt det som ikke fungerer, som ikke blir fikset eller som mye skjevere enn politikerne vil ha det til. Men nå brukes data og nettets muligheter i økende grad til å avdekke de reelle tilstandene og årsakssammenhengene – og stille politikerne til rette.

- Folk i dag ønsker å vite hvor det er trygt å bo, hva som er de beste skolene, de beste sykehusene og så videre.  De er jo allerede vant til å søke opp informasjon på nett for så mange andre avgjørelser, som for eksempel å sjekke anmeldelsene på TripAdvisor før de velger et hotell, at det er naturlig å ønske samme muligheter for større livs-valg som bosted og skole, sa Tom Steinberg, grunnlegger og direktør for britiske MySociety, da han var i Oslo denne uken.

Teksten fortsetter under bildet

Tom_Steinberg2Tom Steinberg, fotografert av Sebastiaan ter Brug, gjengitt her  under en CC Share Alike 2.0 lisens

MySociety har utviklet en lang rekke nettjenester og verktøy som bruker nettet og offentlig data til å sette briter i stand til å stille myndighetene til rette og kunne foreta mer informerte valg.

Den mest kjente er kanskje FixMyStreet, hvor du enkelt kan sende bilder av hull i gata eller lyktestopler som har falt over ende, til myndighetene i Storbritannia.

Denne har nylig fått en norsk versjon i Fiksgatami, som er tilpasset norske forhold av Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (Friprog-senteret) og den norske Unix-brukergruppen.

- Vi har blitt kalt for innsynsterrorister, fortalte fungerende direktør i Friprog-senteret, Christer Gundersen, meg om noen av de negative reaskjonene arbeid som dette, med å synliggjøre problemer ved hjelp av offentlig data og gi folk en enkel måte å rapportere om dem, har avstedkommet.

Oppfølgeren for offentlig transport, FixMyTransport, hvor folk veldig enkelt skal kunne innrapportere forsinkelser og annet mislighold, er et annet prosjekt MySociety jobber med nå.

Organisasjonen driver også nettsiden Theyworkforyou.com som skal gi velgerne større mulighet til aktivt å følge med på hva deres lokale representanter gjør og sier på jobb. På WriteToThem.com kan velgerne enkelt kontakte representantene fra sitt valgdistrikt direkte.

I tillegg til å drive My Society jobber Steinberg som rådgiver for den britiske regjeringen.

- Da den britiske koalisjonsregjeringen kom til makta hadde de allerede bestemt seg for at de ville være store på gjennomsiktighet fordi de ønsket å bli betraktet som det moderne partiet som forstod disse tingene, fortalte han.

Eksempelvis bestemte de seg for å publisere offentlig data om rapporterte kriminelle hendelser:

Koblet opp mot et kart viste dataene hvilke steder i Storbritannia det var mest kriminalitet.

Da denne informasjonen ble lagt ut skapte det så enorm trafikk at nettsiden naturligvis krasjet under pågangen.

- Men det viser at det er veldig stor etterspørsel etter dette. Folk ønsker å vite slike ting når de skal bestemme seg for hvor de vil bo, sa han

Steinberg var i Oslo denne uken for å snakke på en konferanse i regi av Friprog-senteret, og hadde også samtaler med Fornyings- og Administrasjonsdepartementet (FAD).

På møtet med FAD snakket han varmt og ivrig for hvordan norske myndigheter kan gi folk bedre muligheter til å gjøre informerte valg ved å frigi offentlige data, som i eksempelet med data om hvor det er mest kriminalitet.

- Vi gjør fremgang, men vi har fortsatt en veldig lang vei å gå, sa Fornyingsminister Rigmor Aasrud sa hun snakket med Steinberg om arbeidet med å tilgjengeliggjøre slike data i Norge.

- En av de fantastiske tingene med å sammenstille slike data er at det avslører ting du ikke visste var et problem, sa Steinberg.

Han fortalte om en britisk politiker som insisterte på at alle som skrev til ham fikk svar, noe dataene de satt på viste at ikke var tilfelle.

- Vi oppfordret ham til å ta en prat med de som jobbet for ham, og fikk i etterkant en slukøret e-post fra politikeren selv hvor han medga at vi hadde rett, humret Steinberg.

Intern kommunikasjon og rutiner var tydeligvis ikke noe denne politikeren hadde lagt mye vekt på før.

Men det er vanskelig å fikse et problem man ikke vet eksisterer.

Derfor trenger vi innsyn i alle de dataene som kan hjelpe oss å se realitetene for det de er, slik at vi kan utbedre dem ved behov.

Norge ligger fortsatt langt etter land som USA og Storbritannia på dette området.

Et eksempel kan være data om intern kommunikasjon i et departement, som antall henvendelser som blir besvart. Andre eksempler kan være data om skoleresultater, forurensningsdata, hvordan politikerne stemmer i Stortinget, hvilke sykehus som har flest klager til Pasientvern nemnda, eller hvor kriminalitet innrapporteres.

Dette er data vi kan gi mer verdi ved å systematisere de, sammenstille de med andre data eller koble de opp mot andre tjenester som kart i grafiske fremstillinger eller som databaser og/eller apps for mobilen.

Et godt eksempel på hva man kan gjøre med slike data er Skoleporten.

Med tjenesten kan du finne ut hvordan  din lokale skole gjorde det på de nasjonale prøvene i 2009 og 2010, og se om skolenes resultater varier etter hvor i landet de ligger eller størrelsen på skolen.

Skoleportalen

Men arbeidet med å sette sammen tjenesten illustrerer godt noen av utfordringene med å få offentlige etater til å levere fra seg slike data i et format og omfang som gjør det enkelt å bruke de i meningsfulle datasammenstillinger (les mer om det her).

Skoleporten og andre tilsvarende tjenester viser oss hvor viktig det er at vi får fri tilgang til offentlige data, og hvilket fantastisk potensial disse har for å hjelpe oss å avdekke viktige ting i samfunnet vårt – ting som gjør at vi kan gjøre samfunnet bedre og gjøre oss i stand til å ta bedre informerte valg.

Hvis slike datasammenstillinger viser oss hvor i landet skoler eller sykehus gjør det dårligere enn ellers, eller hvor det er mer kriminalitet enn andre steder er jo det også en mulighet til å sette inn ressurser for å bedre situasjonen.

Jo mer informasjon vi har, jo bedre valg og avgjørelser kan vi ta.

Hvis arbeidet for slikt innsyn er en form for terrorisme, så er det en «terrorisme» vi trenger mye mer av.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00