Google: En ufrivillig personvernstrussel

Overvåker mobilen eller nettet hvert skritt du tar er det for et nobelt formål.

Etter å ha lest Steven Levys nye bok In the Plex: How Google Thinks, Works and Shapes Our Lives kan jeg forstå hvorfor både Apple- og Android-telefoner sporer våre bevegelser.

Ikke minst hvorfor et teknologiselskap kan tro de tjener brukerne sine ved å gjøre det.

Jeg kan forstå hvorfor Google gikk inn i Kina – hvor de som andre vestlige IT-selskaper før dem brant fingrene – og hvorfor de av og til utvikler tjenester som i stor grad opphever brukernes privatliv.

Blind tro

Jeg kan i det hele tatt forstå hvorfor alarmlysene sjelden blinker tilstrekkelig når det Mountain View-baserte selskapet er på full fart mot nok en personvernskontrovers.

Levy, teknologiskribent og forfatter av anerkjente bøker om IT-historie som Hackers, Insanely Great og Crypto, tegner nemlig et bilde av et selskap drevet av en overveldende teknologioptimisme.

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

Han tilskriver de to Google-grunnleggeren Larry Page og Sergey Brin en til tider blind tro på at mange av verdens problemer kan løses med de riktige algoritmene, og et brennende ønske om å bruke datadrevne løsninger for å gjøre verden til et bedre sted.

Vi snakker om en ingeniørs entusiasme som ofte ikke tar hensyn til hvilke negative konsekvenser de geniale tekniske løsningene vil få for folk flest – så lenge de skaper nye, spennende nettjenester.

Google-styrt regjering

Kombinert med Googles ofte geniale løsninger og gjennomføringsevne – dette er tross alt selskapet som har gitt oss Google Søk, Gmail, AdSense og en rekke tjenester som har hatt en enorm innflytelse verden over – er det smittende å lese om den entusiasmen.

Rasjonalisten i meg elsker det, elsker ideen om at datadrevne løsninger kan gjøre verden til et bedre sted.

Så når Levy beskriver hvordan tidligere sentrale Google-folk brukte sin IT-kompetanse til å skape mer effektive løsinger for Obama både under valgkampen hans og i etterkant, tok jeg meg i å tenke:

- Wow, kan ikke vi få en Google-drevet regjering i Norge også? Tenk på effektiviteten,  den vitenskapelige tilnærmingen og skalerbarheten det kan gi!

De mange fordelene skinner som diamanter helt til – og dette er hvor glansbildet sprekker – man kommer til selskapets tidvis totale mangel på personvernshensyn.

Selvsagt ønsker jeg ikke en regjering med en så alvorlig skyggeside.

På den måten er Levys bok både en høysang for Google-grunnleggerenes evne til nyskapning – og en kraftig påminnelse om at veien til helvete ofte er brolagt med gode intensjoner.

Google

Jobs følte seg forrådet

Boken gir oss også historien om forholdet mellom Apple-sjef Steve Jobs og Google-grunnleggerene.

Da en av selskapets tidlige investorer prøvde å overbevise Brin og Page om at de trengte en toppsjef, en CEO, i 2000, introduserte han dem til en lang rekke av IT-bransjens største sjefsstjerner.

Men den eneste som holdt mål, den eneste Brin og Page kunne tenke seg å overlate CEO-jobben til, var Steve Jobs.

Det var selvsagt ikke aktuelt, men de knyttet nære bånd  og Jobs ble en slags mentor.

På bakgrunn av det følte Jobs seg forrådet da Google først lanserte nettleseren Chrome, som ikke bare konkurrerte med Safari men også førte til at Brin og Page forsøkte å ansette noen av Apples Safari-utviklere.  Med oppkjøpet og videreutviklingen av det mobile operativsystemet Android ble forholdet mellom partene mye verre.

Jobs var nølende med å bryte med Google til å begynne med. Men etter å ha sett Android-telefonen under utvikling sommeren 2008, satte han frem en rekke krav om at Google droppet funksjoner Jobs mente Apple hadde patent på.

Les utdrag fra boken om konflikten med Steve Jobs her.

Steve Jobs presenterer siste nytt. Foto: AFP

Steve Jobs presenterer siste nytt. Foto: AFP

Mangler «sosiale instinkter»

På en måte frikjenner Levys bok allikevel de to Google-grunnleggerene også fra å plagiere, eller å ha planlagt å forråde, Apple-sjefen.

Igjen er vi tilbake til det Levy beskriver som en ukuelig, og til tider hensynsløs, entusiasme for å skape nye, skinnende tjenester som kan ta oss inn i fremtiden.

Men på dette området har Google også en stor bakdel i forhold til sosial nettverking, mener Levy.

«De samler gladelig informasjon om det intrikate nettet av personlige og profesjonelle forbindelser kjent som ‘den sosiale grafen’ og integrer de dataene som signaler i sin søkemotor.

«Men det grunnleggende premisset for sosial nettverking – at en personlig anbefaling fra en venn er mer verdifull enn all menneskelig visdom, som representert ved Google søk – ble sett på med forferdelse i Google. Page og Brin hadde startet Google på premisset om at algoritmen ville gi det eneste svaret.»

Tapte muligheter

Dette, sammen med en organisasjonskultur som fremmer kjappe lanseringer og ofte lar nylanseringer i finne sin egen vei i verden, er forklaringen på hvorfor Google rotet bort verdifulle muligheter, tror Levy.

Verdifulle muligheter som å satse på sosial nettverking eller geososiale tjenester tidlig nok.

Her trekker Levy frem Google-nettverket Orkut, som var kjempepopulært en liten periode, men som vestlige brukere kjapt ga opp – blant annet på grunn av all nedetiden nettverket var plaget med til å begynne med.

I dag er Orkut hovedsakelig populært i land som Brasil og India.

En annen mulighet var den geososiale tjenesten Dodgeball, som Google kjøpte i 2005 men i stor grad lot seile sin egen sjø.

Grunnleggerne gikk lei, forlot Google, og den ene, Dennis Crowley, var i etterkant med å stifte den nå populære geososiale tjenesten Foursquare.

Nøkkelen til Googles suksess

Allikevel, det Google har fått til har satt dype spor i samfunnet.

«Google-søk er en del av livene våre, og annonsesystemet deres er en av  de viktigste kommersielle produktene i Internettalderen,» skriver Levy i bokens innledning.

Ved å anvende sin algoritme-baserte, datasentriske tilnærming på økonomi startet Google i det stille en revolusjon som kom til å transformere og ryste medie- og annonseverdenen.

Det krevde en evne til nytenkning mange av de berørte selskapene senere har prøvd å imitere, eller i det minste har etterlyst i egne rekker.

«Du kan ikke forstå Google med mindre du vet at både Larry og Sergey var Montessori-barn,” sa Googles Marissa Mayer da forsøkte å forklare kulturen som muliggjorde all nyskapningen i 2005.

Med det henviste Mayer, en av de som har jobbet i Google lengst, til italienske Maria Montessori og hennes utdanningsfilosofi basert på at barn bør få friheten til å forfølge det som interesserer dem

«Det er virkelig innbakt i personligheten deres: Å spørre deres egne spørsmål, gjøre ting på deres egen måte, ikke respektere autoritet. Gjøre noe fordi det virker fornuftig, ikke fordi en autoritetsfigurer forteller deg å  gjøre det,» forklarte Mayer.

«Jeg tror det er en viss  sannhet i det,» har Page senere bekreftet.

Facebook gjør Google «ondere»

Så hvor etterlater det den geniale, og til tider nådeløse, innovatøren Google i dag?

I en lite gunstig situasjon, om vi skal tro Levy.

Mye av nyskapningen i dag skjer nemlig i regi av selskaper som har kommet etter Google, som Facebook, og Google sliter med å holde tritt.

Ikke det at Facebook har stått for teknisk innovasjon som har kommet i nærheten av Googles imponerende internasjonale infrastruktur.

Men, «Zuckerberg var av samme lest som Larry Page, en vilt ambisiøs leder med en kvasi-religiøs tiltro til ingeniørkunsten,» hevder Levy, og legger til:

«Page og Brins fremsynthet strakk seg aldri så langt som til en dag hvor de kom til å mobilisere selskapet ikke for å skape den neste revolusjonen, men for å kjempe baktroppens kamp mot revolusjonen til en konkurrent.

«På samme tid som om Google utviklet sitt nye ‘meg-også’ produkt, lukket de ørene til lyden fra protestantene som protesterte på at selskapet lot sine egne prinsipper fare og bønnfalte dem om ikke å være onde.»

For det Mountain View-baserte selskapet kjemper fortsatt det godes kamp, de er fortsatt en fanebærer for sosial innovasjon, om vi skal tro Levy.

Han gir oss videre mange gode, og overbevisende argumenter for hvorfor vi skal tro på ham.

Idealisme og skylapper

Men i hånd i hånd med den Google-idealismen boken dokumenterer kommer som sagt påminnelsen om at veien til helvete ofte er brolagt med de beste intensjoner.

Det å utgjøre en baktropp for Facebook kan dessuten neppe bære godt av sted….

Når det gjelder selve boken er dette nok en god bok fra Levy, som har en egen evne til å skrive fargerikt om IT-historien sett gjennom øynene til de som driver den.

Spesielt kritisk er den ikke, men ved å fortelle historien fra Googles perspektiv lykkes Levy med at leseren – som undertittelen lover – sitter igjen med følelsen av å forstå selskapet bedre.

Boken er tilgjengelig fra Amazon for $16.99 i hardcover, eller $14.99 for Kindle-utgaven.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

4 kommentarer

  1. Fiendene av privatliv blir mer reaksjonære så lenge brukerne gir blaffen.

    https://www.eff.org/pages/when-government-comes-knocking-who-has-your-back

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Anonym - 22. april, 2011 at 15:10
  2. dette er det mest patetiske jeg har lest.

    ett stalinistisk sammfun elsker sånne som dere

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    evdsad - 22. april, 2011 at 16:27
  3. [...] Wireds Steven Levy, som har skrevet en rekke gode bøker om USAs IT- og netthistorie, har følgende forklaring på dette – som jeg refererte til i min bokomtale av boken hans om Google: [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

  4. [...] Page på sin side sa at på sikt vil du bare ha en databrikke i hodet som gir deg svaret når du tenker på et spørsmål (samtalen er gjengitt i Steven Levys siste bok om Google som jeg har omtalt her) [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Siri viser vei for smarte maskiner | Digital - 11. oktober, 2011 at 11:21

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00