Facebook på resept

Sosiale medier kan forlenge livet ditt.

Ja, for det må vel være den logiske konklusjonen av en undersøkelse omtalt i Aftenposten i går.

Der ble det ble hevdet at  å styrke det sosiale nettverket ditt kan være vel så viktig som røykekutt for å forlenge livet.

«En stor undersøkelse publisert i det anerkjente, internasjonale tidsskriftet PLOS for noen måneder siden viser at sosiale forbindelser, familie, vennekrets og arbeidskolleger øker sjansene til å leve lenge med 50 prosent,»  fikk vi vite.

Hvilket verktøy er vel bedre egnet til å styrke ens sosiale nettverk, til å holde kontakt med kollegaer og venner fra forskjellige deler av livet enn Facebook?

Skolekamerater fra barneskolen, ungdomsskolen, universitetet, eks-kollegaer, eks-kjærster, eks-sjefer – ja, selv bestemor er gjerne på Facebook nå til dags.

Siden vi har en sterk tradisjon her til lands for å tro at alle gode intensjoner gjør seg best som lover og direktiver –  at selv trivielle problemer, som hundeiere som ikke plukker opp etter  hunden sin, kan løses med lovgivning – hvorfor ikke gjøre Facebook til en del av allmennlegens verktøykasse?

Ensom, isolert og deprimert?

Her har du en resept på anti-depressiva og en på en Facebook-konto.

Er du av den mer sjenerte sorten er det jo bare å gi Facebook tilgang til alle din e-post adresser, og det populære sosiale nettverket vil umiddelbart foreslå alle du noen gang har korrespondert med på e-post som venner.

En fin form for tvangssosialisering med nære, perifere eller tidligere bekjente. Med folk du kjenner men ikke har daglig kontakt med, eller folk du rett og slett har glemt at du kjente.

Det er sant at det er visse personvernsheftelser tilknyttet å gi Facebook tilgang til så mye personlig data, men hva betyr vel noe så akademisk som personvern hvis det forlenger livet?

Det hele minner meg om medieviteren Neil Postmans utsagn om at all ny teknologi innebærer en faustiansk pakt:

Du får mye, men du mister også noe.

Det var sånn med innføringen av alfabetet, trykkpressen, radio, TV – og selvsagt også Facebook.

I pakten Faust inngikk med Mefisto fikk han tilgang til ubegrenset kunnskap og verdslige gleder, i bytte mot sjelen sin.

Så hva gjør det vel om hele verden vet alt om deg så lenge du har 50 prosent sjanse for et lengre liv?

Det er selvsagt satt på spissen, men det er bare halvveis spøk.

Kanskje bør Facebook-resepten komme med et eget instruksjonshefte for hvordan bruke det sosiale nettverket uten å blamere seg eller gjøre hele livet sitt søkbart for Google.

For fornuftig bruk av sosiale medier som Facebook kan gi deg et rikere sosialt liv, støtte i hverdagen og et sterkere sosialt nettverk – uten at du gir slipp på ting som personvern og privatliv.

Vel og merke så lenge du tar visse forholdsregler, som ikke å dele Facebook-meldingene dine med hele verden, men bare med de du har godkjent som venner.

Så lenge du leser personvernsbetingelsene nøye, tenker over konsekvensene av de forskjellige innstillingene – i det hele tatt bruker sunn fornuft.

Sosiale medier som Facebook, Twitter og blogg var helt uvurderlig da en bekjent av meg mistet sin 35-år gamle kone - hun døde brått av hjerteinfarkt en morgen.

I etterkant sa han at han ikke visste helt hvordan han skulle klart seg uten all den støtten og oppmuntringen han fikk gjennom disse kanalene.

Vi er ofte litt knotete med å uttrykke kondolanse og støtte i det virkelige livet når sånt skjer.

Mange holder seg borte fra pårørende for å vise respekt og gi vedkommende tid til å sørge.

Det er ofte lettere å utrykke kondolanse og omsorg gjennom sosiale medier.

Man føler liksom at man ikke trenger seg på på samme måte.

Det kan dreie seg om tragiske, livs-omveltende situasjoner som denne, eller om helt trivielle utfordringer som at man står fast i et prosjekt, det er dårlig vær eller man sto opp på feil ben:

Verden kan med ett bli lysere også på grunn av en fin kommentar på Facebook, Twitter eller blogg.

Uansett om det kommer fra noen du aldri har møtt i det virkelige livet. Eller noen du aldri ville hatt kontakt med hvis det ikke var for Facebook.

Disse mediene gir deg også selv anledning til å utrykke støtte og dele erfaringer med folk du aldri ville visst hadde problemer hvis det ikke var for at du fulgte dem i sosiale medier.

I disse mediene er man nær men ikke for nær.

Og til de som mener sosiale medier er et håpløst erstatning for å møte folk i det virkelige liv:

La meg understreke at jeg møter mange flere mennesker som et resultat av sosiale medier enn hva jeg ville gjort uten disse mediene.

For det første kjenner jeg en hel haug med folk over hele verden som jeg aldri ville blitt kjent med hvis det ikke var for Twitter, Facebook eller blogg.

For det andre, når jeg er ute og reiser, er en kjapp Twitter- eller Facebookoppdatering om at jeg er i byen ofte nok til at jeg treffer masse folk jeg ellers ikke ville ha truffet over en kopp kaffe eller en øl.

Sosiale medier handler først og fremst  om menneskene som bruker de.

Det er lett å hylle de fordi man har så mange gode relasjoner her, eller avfeie de fordi man bare har hatt ubehagelige eller meningsløse møter der.

Akkurat det handler, som i det virkelige livet, først og fremst om å omgås mennesker som gir deg noe. Mennesker som inspirerer deg, gir deg energi, eller folk det bare er hyggelig å følge med på hva driver med.

Nå har jeg egentlig så stor tiltro til statlige lover og direktiver, og Facebook på resept får vi nok neppe med det første.

Men det går jo an å begynne med å få bestemor på Facebook, om hun ikke er der allerede…

Hva synes du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

5 kommentarer

  1. Ja, nå er jeg her!Bestemor altså!jeg er fremdeles ikke så altfor interessert å möte så veldig mange andre.Jeg vil derimot kunne nå fram til den jeg vil nå fram til fort!
    Det er jo nettopp det Facebook har blitt brukt til- spesiellt nå i den senere tiden.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Heidi Molander - 13. mai, 2011 at 15:35
  2. Herlig innlegg!
    Har et sosialt nettverk både på blogg, Facebook og Twitter. Det gleder meg stort at jeg kan luke vekk folk som sprer negativ energi og da er det alltid hyggelig å logge seg på. Jeg er en gladere utgave av meg selv. Som singel og enslig forsørger i mange år har jeg vært mye ensom og deprimert. Det er jeg ikke lenger.

    Jeg kommuniserer med folk hjemmefra og det er mennesker som har felles interesser med meg selv. Så arrangerer vi treff og er sosiale i Real Life. Det er samlinger med mennesker som aldri hadde kommet til å blitt kjent med hverandre hadde det ikke vært for sosiale medier.

    Jeg forstår ikke dem som er så hysterisk redde for sosiale medier. At de ikke føler noe behov er en annen sak. Men det er jo så enkelt at de som har lyst kan boltre seg fritt og så kan de som ikke har lyst la det vær :)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ann-Lill - 13. mai, 2011 at 16:14
  3. Heidi: Så fint! Det er absolutt også en nyttig bruk av Facebook.

    Ann-Lill: Høres ut som et bra set-up. Selv har jeg mye nytte av sosiale medier i perioder jeg jobber mye. Gode samtaler tross liten fritid + ofte rekker jeg å legge inn mer enn en kaffepause som ikke er jobb-relatert med folk jeg kjenner fra nett – tross 12 timers jobbdager eller mer når jeg er på jobbreise.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 13. mai, 2011 at 17:06
  4. Bare litt kverulering;
    Hvis man får 50% sjanse for et lengre liv betyr vel det at man også får 50% sjanse for et kortere liv? Hvor fikk du forresten det tallet fra?

    Og undersøkelsen du viser til baserer seg på fysisk sosiale nettverk og beviser dermed ingenting for digitale sosiale nettverk, selv om jeg kan være tilbøyelig til å tro at også digitale sosiale nettverk kan hjelpe litt (dog ikke like mye).

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Halvard - 14. mai, 2011 at 09:25
  5. Tallet 50 prosent fikk jeg fra omtalen av undersøkelsen. Det er sant at den baserer seg på fysiske sosiale nettverk, jeg sier bare at det en logisk konsekvens av dette vil være at sosiale medier også kan gi tilsvarende positive effekter. Jeg tror det har litt med hvordan man bruker sosiale medier, men tidligere i kommentarfeltet her nevner jo Ann-Lill et godt eksempel på hvordan det kan utvide nettverket ditt også i det virkelige livet. Den type eksempler hører og ser jeg veldig mye av, men du sier du tror sosiale medier bare kan hjelpe litt – hvorfor det?

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 15. mai, 2011 at 23:53

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00