Google utfordrer Facebook

L over den gyldne middelvei for deling

Synes du det er litt kinkig med sjefen, gamle skolekamerater og nær familie på et og samme sosiale nettverk som med Facebook?

Det er et problem Googles nye sosiale satsning, Google+, ser ut til å løse – uten at den fremstår som noen Facebook-dreper av den grunn.

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

«På Facebook har jeg 500 venner — moren min er en venn, sjefen min er en venn… Så når jeg deler på Facebook så deler jeg for mye. På Twitter deler jeg for lite siden det er offentlig. Hvis Google treffer det punktet i mellom så kan vi revolusjonere sosial interaksjon, ” forklarte Shimrit Ben-Yair, Googles produktsjef med ansvar for den sosiale grafen til Wireds Steven Levy.

Dette skal Google oppnå med funksjonen Circles, som byr på en måte å organisere det sosiale nettverket ditt på mikronivå.

Når du begynner å bruke Google+ skal du lett kunne dele inn kontakter i en eller flere grupper – f. eks familie, venner, kollegaer. Du skal også kunne lage en sirkel med mennesker du ikke kjenner men ønsker å følge, og sørge for at tante Ågot kan se bildene dine selv om hun ikke vil være venn med deg.

Men Google+ er delt opp i det som ved første øyekast ser ut som en litt uoversiktelig samling funksjoner – blant annet Circles som lar deg dele inn kontakter i grupper, Sparks som ligner på Facebooks nyhetsstrøm og Hangouts for videosamtaler med en eller flere  – les mer om det her.

Jeg skriver ser ut til for i første omgang er Google+ bare tilgjengelig i en lukket testversjon, men det er grunn til å tro den vil rulles ut internasjonalt ganske raskt.

GooglePluss2

Den litt uoversiktelig førsteinntrykket minner i det hele tatt litt om Googles tidligere mislykkede sosiale satsninger Google Buzz og Google Wave

Den kjente amerikanske utvikleren og teknologibloggeren Dave Winer mener Google+ lukter av en tjeneste som er utviklet for å dekke selskapets behov for å ha en sosial satsning, heller enn en tjeneste som dekker et reelt behov hos folk flest.

Han viser til at det er typisk at selskaper i Googles situasjon, med en stor utfordrer som Facebook, leter etter en måte å kopiere konkurrentens hovedkonsept på sine egne premisser.

«De tenker gjerne at det må være noe bare de kan gjøre, på et område hvor de har et fortrinn, og noe folk ikke har noe annet valg enn å bruke. Så hvis du er Microsoft i 1999 baker du det inn I Windows, hvis du er Google i 2011 baker du det inn i søk,» påpeker han.

Winer viser til at det som gjør Facebook vellykket er at det er skapt i markedet med virkelige brukere. Det er skapt av virkelige brukere og formet av faktisk bruk:

«Produkter som den Google nettopp har annonsert er koblet sammen i kontorlokaler på steder som Monterey eller i Sierra, og er utformet for å møte behovene til selskapet som har skapt det. Et stort, engstelig og sint selskap,» skriver han om hvordan Google kjemper for å møte konkurransen fra Facebook, som har gjort klart at de tar mål av seg til bli din portal til Internett.

Bekymringen er at Google+ kan vise seg å være nok et eksempel på at Google ikke skjønner det sosiale nettet.

Google

Wireds Steven Levy, som har skrevet en rekke gode bøker om USAs IT- og netthistorie, har følgende forklaring på dette – som jeg refererte til i min bokomtale av boken hans om Google:

«Google samler gladelig informasjon om det intrikate nettet av personlige og profesjonelle forbindelser kjent som ‘den sosiale grafen’ og integrer de dataene som signaler i sin søkemotor.

«Men det grunnleggende premisset for sosial nettverking – at en personlig anbefaling fra en venn er mer verdifull enn all menneskelig visdom, som representert ved Google søk – ble sett på med forferdelse i Google. Larry Page og Sergey Brin hadde startet Google på premisset om at algoritmen ville gi det eneste svaret.»

Faren med å tenke i form av hva algoritmer kan løse, er at det er lett å tenke for komplisert og å overse helt grunnleggende menneskelig motivasjon og preferanser, noe både Wave og Buzz i sin tid demonstrerte.

Tjenestene var ikke enkle nok å bruke, fylte Googles behov mer enn det fylte noe tomrom i markedet og var beheftet med personvernskontroverser rundt hvorvidt brukerne var klar over hvor mye de delte.

Forhåpentligvis har Google endelig lært personvernsleksa etter det. Circles virker som et klart fremskritt, men i skrivende stund er jeg ikke helt sikker på hvilket behov Google+ fyller som ikke andre sosiale medier fyller bedre.

Hva tror du? Vil Google lykkes denne gangen?

Se Googles introduksjonsvideoer til Google+ her

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

2 kommentarer

  1. Takk for bra innlegg!
    Jeg har skrevet litt om forutsetningene for at Google+ skal lykkes her:
    http://www.kjokkenfesten.no/2011/06/29/blir-google-en-suksess/

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jørgen Dalen - 29. juni, 2011 at 13:26
  2. Takk for lenke til interessant post med veldig mange gode poenger! Jeg er helt enig, spesielt synes jeg det blir det interessant å se hvorvidt Google nok en gang legger terskelen for høyt til å få med seg folk flest.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 29. juni, 2011 at 13:37

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00