Google+ vil dominere nettlivet ditt

Snart kan søkegiganten rangere mennesker på samme måte som søkeresultater.

Av og til tar jeg meg i å tenke at vi bare er forsøkskaniner i nettgigantenes store sosiale eksperiment:

Nyttige, og ikke minst villige, labratorierotter.

FILES-US-IT-COMPANY-INTERNET

Nettselskaper som Facebook og Google har flere ganger tatt brukerne sine på senga og avslørt langt flere personlige detaljer om oss med omverden enn vi noensinne planla å dele.

Av og til ved uhell, av og til med intensjon.

Det nyeste av disse store sosiale eksperimentene er Googles Facebook-konkurrent, Google+, lansert i en lukket testversjon i slutten av juni  og åpnet for allmennheten sist uke.

Les mer om hvordan Google+ fungerer her.

Er antall venner lik autoritet?

GooglePlus420

Vi som har brukt nettstedet en stund har lenge langt merke til at Google+ profilen din tydelig er ment å spille en sentral rolle i integrasjonen av Googles mange tjenester.

Er du logget på ser f. eks Google alle dine Google-søk. Google posisjonerer seg fint til å bli din portal til internett – det eneste stedet du trenger å logge deg på for å bruke alle tjenester på nett – akkurat som Facebook gjerne vil være det.

Men Google+ tar dette et steg videre.

En engelsk venn av meg som har brukt Google+ fra starten av oppdaget her om dagen at Google nå også rangerer autoriten hans i søkeresultater ut fra hvor mange som følger ham på Google+:

AdamTGooglePlusRanking

Troverdighetsdillema

Med andre ord kan det se ut som om hvor mange «venner» du har på Google+ vil bli synonymt med hvordan du blir rangert i Google-søk.

Er det verdt å lytte til noen som ikke har venner på Google+, liksom?

Google er kjent for å ansette noen av de beste og smarteste utviklerne i bransjen, så vi får inderlig håpe at algoritmene deres klarer å rangere troverdighet på mer enn antall følgere.

Spesielt i betraktning av alle de russiske damene som selger sex, og de amerikanske mennene som selger Gud som har invadert Google+ etter at tjenesten åpnet dørene for alle interesserte.

For ikke å snakke om å gardere seg mot at de eneste brukerne med «høy troverdighet» i Googles fremtidige søkeresultater ikke blir såkalte sosiale medier eksperter som bare skriver om Google+, Twitter og hvordan få flest mulig følgere her.

Til krig mot anonymitet

Men det er et sentralt moment i alt dette som vi ennå ikke vet nok om konsekvensene av.

Google ser Google+ som en identitetstjeneste som søkegiganten kan bygge andre produkter på toppen av.

Det forklarer blant annet den brutale prosessen som har fått tilnavnet «NymWars»:

Googles regelrette krig mot anonyme brukere, brukere som Googles styreformann  Eric Schmidt har sagt ganske klart fra at ikke er velkomne på Google+.

Mange som har brukt pseudonymer og kallenavn på Google-kontoen sin har opplevd å blitt fjernet fra Google+ i sommer, en del har også mistet tilgang til alle andre Google-kontoer, som Gmail og YouTube, i prosessen.

En omdømmemaskin

En ting er at anonyme brukere er mye mindre verdifulle for Google i annonsesammenheng, noe annet er produktene Google kan bygge oppå identitetstjenesten Google+

Som en omdømmemaskin som f.eks vil rangere oss  på antall følgere, hvor aktivt vi bruker Google-tjenester eller hvor mange som kommenterer eller deler de tingene vi skriver om på Google+. Med en slik rangering kan eksempelsvis de Google+ brukerne som scorer høyest på gitte variabler rangeres øverst i søkeresulatatet når folk søker på en bestemt type ekspert.

Fra før av har vi tjenester som Klout og PeerIndex som gir deg en poengsum for hvor stor innflytelse en Twitter-bruker har basert på blant annet antall følgere og hvor ofte andre svarer på eller deler noe den nevnte brukeren twitret om – skjønt slike tjenester er også åpne for manipulering.

Din elektroniske lommebok

Markedsførere vil helt sikkert ha stor nytte av en omdømmemaskin slik at de vet hvilke Google+ brukere som er mest innflytelsesrike, eller bare høyst rangert, innenfor sitt felt.

Men jeg er ikke er helt sikker på nytteverdien for alle oss andre – skjønt det er mulig jeg mangler fantasi.

Andre slike produkter er «Google Wallet» – din elektroniske lommebok – som ble lansert for et begrenset antall brukere av Googles mobile operativsystem, Android, tidligere denne måneden.

Tjenesten lar deg betale med Android-telefonen din istedenfor kredittkortet ditt.

«Google+ er selskapets integrerte kommunikasjonssystem. På sikt kommer tjenesten til å være kjernen i alt Google gjør, fra auksjoner til å betale for ting med Android-telefoner, til selskapets Groupon-kloner. De kommer til å være over alt, og dette er systemet som binder det hele sammen. Så det er klart de trenger din egentlige identitet. Den Google+ kontoen du leker med i dag kommer til å bli bankkontoen til neste år,» spår utvikler og bloggepioneer Dave Winer.

Google vil forstå deg bedre

Googles produktsjef Brad Horowitz bekrefter lagt på vei Google+ tiltenkte sentrale rolle i et intervju med det amerikanske teknologimagasinet Wired denne uken:

- Google+ er Google selv. Vi kommer til å innlemme tjenesten i alt vi gjør – søk, annonser, nettleseren Chrome, kart, YouTube – slik at alle tjenestene bidrar til vår forståelse av hvem du er, sier han til magasinet.

John Battelle, en av grunnleggerne av Wired, har snakket mye med Googles toppsjefer om Google+ og mener at dette i klartekst innebærer at Google gjennom Google+ ønsker bli ditt livs operativsystem.

Tjenesten som integrerer alle komponentene av nettlivet ditt, og gir Googles annonsører et mest mulig fullstendig bilde av interessene og aktivitene dine i samme slengen.

Bør vi bli sjokkerte, engstelige, irriterte? Eller skal vi ta selskapets motto «Ikke vær ond», på alvor og anta at de bare vil vårt beste og at de uansett er mye snillere enn Facebook?

Dessverre er det alltid slik at selv de beste intensjoner kan få uheldige, utilsiktede konsekvenser. Men enn så lenge synes jeg det er riktig så hyggelig å diskutere fremtiden til Google+ på Google+.

Mekka for metadiskusjoner

Familie og venner har ennå ikke tatt turen over fra Facebook til Google+, og den generelle nyhetsstrømmen om det som skjer utenfor teknoboblen flyter fortsatt fortest på Twitter.

Riktignok er strømmer det til med nye Google+-brukere som ikke oppgir stort annet enn navn og yrke. Men siden jeg ikke vet hva vi har å snakke om blir jeg sittende å følge tekno-nerdenes diskusjoner om de esoteriske aspektene ved Google+ – noe som bare forsterker følelsen av at det hele er et labratorieforsøk.

Et riktig så teknisk og uskyldig et, helt til jeg oppdager at alle de esoteriske fagdiskusjonene faktisk har gitt meg et omdømme som former hele nettopplevelsen min.

Se også:

Google+ parodien G-male:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

12 kommentarer

  1. Interessant! Og det er vel i tråd med et generelt prinsipp på nettet og i søkemotorer: Jo flere som peker på noe, jo høyere opp i søk kommer det.

    Søker du på et ord med Google, så vil du øverst på listen finne det nettstedet som flest har lenket til i forbindelse med dette ordet. Sånn veldig forenklet i hvertfall.

    Sånn sett er det da ikke så snodig om Google vekter opp folk som har mange følgere fremfor de som har få.

    Så kommer de sikkert til å justere dette ut fra en haug med andre kriterier også.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Øyvind Solstad - 30. september, 2011 at 16:16
  2. Jo, det er sant. Men hvor ender vi opp hen og er det et samfunn vi ønsker oss? Jeg tenker på hvordan Googles til tider blinde tro på algoritmer har det med å skape både spennende, disruptive løsninger men ofte også har mange utilsiktede ikke fullt så heldige konsekvenser. Jeg synes Steven Levy skriver godt om det i den siste boka si om livet i GooglePlex (før G+).

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 30. september, 2011 at 16:37
  3. Eg er anonym om eg vil, og blokkerar Google fullstendig. Dei har lenge vist veldig skumle tendensar, og utestenginga av anonyme brukarar berre bekreftar mistankane mine.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    anon - 30. september, 2011 at 16:46
  4. Anonymitet på nettet har sine positive sider, men det er kanskje flere ulemper.
    Er enig i at store selskaper som Google kan gjøre noen og enhver utrygg, men kan dette rett og slett løse problemet med manglende sikkerhet? Virker som politikerne er maktesløse i forhold til å utvikle lover. Hvis du ikke kan være anonym kan f.eks. ikke “sexual predators” lokke ungdommer i en felle. Det var vel nylig en fange på permisjon som gjorde nettopp det.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    John Olav Ytreland - 30. september, 2011 at 20:08
  5. Eit tidarteikn: «This site is no longer actively maintained. I mainly post on Google+ now.» (http://ln.hixie.ch/)

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    LEIƒⱧSIỺI - 30. september, 2011 at 23:08
  6. Nei dette løyser ikkje problemet med manglande sikkerhet.

    Det store problemet med å kreve identifikasjon er identitetstjuveri. Dette er Svært lett å gjennomføre med dei fleste tenestar som finst på nettet i dag. Kanskje du kan klare å vere relativt trygg under normale forhold. Gamle tante Olga kan ha større problem.

    Kva ungdom vil vel ikkje møte ho på kjøpesenteret for å hjelpe til med å bere heim varer? Dessutan kan du vere sikker på at det er ho du snakkar med, ho kan jo alt om familien din.

    Problemet eg meiner oppstår med “sosiale” nettverk er at det er ein svært stor mengde personleg informasjon samla på ein plass. Det er med andre ord nok å bryte seg inn ein einaste stad for å få tilgang til det meste du har av personleg informasjon. I Google sitt tilfelle kan dette inkludere søkehistorikken. Dei fleste har nok noko der som, om det ikkje er ulovelig, i det minste kan oppfattast feil.

    Om ein berre ser på sikkerhet i systemet så bør du vere klar over at ein må opp på eit nivå som liknar det statlege “Min id” for å vere sikker på at din personlege informasjon ikkje vert misbrukt.

    Og sjølv med eit slikt system er ein avhengig av at brukarane ikkje gjer feil sjølve. Det er ikkje utenkeleg at ein kan overvåke systemet med eit progam som loggar tastetrykka dine, og samtidig teikna på skjermen din. Du har eit problem når nokon sit med pin 1-15 og ditt personlege passord. Litt betre kan det vere om du mottar kode på telefon, men ein må ikkje gløyme at telenettet er mindre sikkert enn ein utrangert Tuppolev i afrika.

    Når det gjeld lovar er politikarane makteslause, det finst svært lite som kan gjerast for å forebygge kriminalitet på nett (med maktmidler på nett). Ein kan jo sjå for seg eit system som Kina har der myndig hetene overvåkar alt, men det er likevel folk som omgår dette.

    Ting kan kanskje vere nesten heil “sikkert og trygt” om ein berre gjer internett ulovelig for allmenheten med mindre ein vert direkte overvaka av ein myndighetsperson som ser deg over skuldra til ei kvar tid. Det er nemlig ingen andre verkemiddel som kan fungere 100%. Eigentleg bør det nok vere to vaktar per datamaskin for å vere sikker.

    Kort sagt med komersielt anvendbare middel er ikkje internett sikkert. Alt du ser bør takast med ei klype salt og to. Likevel er det først og frems viktig å ikkje ta det seriøst. Som tildømes ved å bruke 20min på å svare ein eller annan tilfeldig person du er ueinig med.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    John Olav Ytreland - 30. september, 2011 at 23:34
  7. Anonymitet på nettet er en klar menneskerett. Hvorfor? Jo fordi det handler om den private sfære. Den digitale hverdagen griper om seg og blir en del av privatlivet. På samme måte som at du har rett til privatliv utenfor det digitale liv, har du rett til det i det digitale liv fordi samfunnet i mange tilfeller «pålegger» deg å være en del av det. Om noe, så burde det være en strøm av tiltak for å sikre bedre anonymitet.

    Du skal kunne søke, lese og skrive om sjokoladepudding uten at det skal bli loggført å knyttet opp mot din identitet i et evigvarende (scemi-offentlig) register. På samme måte skal du kunne kritisere diktaturer, demokratier, organisasjoner mv. uten at du risikerer å bli registrert i all verdens databaser. I verste fall bli fengslet, torturert, henrettet mv. Du skal kunne søke hjelp om, skrive om og debattere tema som incest, sykdom, overgrep, voldtekt, mishandling, tyranni i hjemmet, mobbing, samfunn, mv. uten å være redd for å bli identifisert og lide evig skade. Du skal kunne ha politiske standpunkt, meninger osv og være en del av diskusjon rundt dette uten å risikere å ikke bli ansatt ved søknad om jobb, bli hengt ut i totalt andre sammenhenger som ikke har noe med debatt man deltar i osv.

    Som et eksempel er det mange som velger et fora for å diskutere betente spørsmål eller dagligdagse tema. Da velger man en scene for dette og er del av en åpen debatt i en sammenheng som eksempelvis en nettavis. Det er da mange andre sammenhenger hvor man ikke nødvendigvis ønsker å delta i den samme debatten. Eksempelvis skoleklasse, arbeidsplass, familie osv. Skal man eksempelvis utestenges fra en debatt fordi man ikke ønsker å krangle om temaet innad i familien? Eller at man stiller et dumt spørsmål om Java på Freenode (IRC) skal forfølge en resten av livet?

    Jeg har ingen interesse av at hele verden vet at jeg har den og den hobbyen, at jeg kl 03:30 på denne lørdag poster denne meldingen, at jeg har den og den utfordringen, at jeg er redd eller har angst for det og det, at jeg har guilty pleasure med den og den musikken osv osv. Samtidig er nettet, blitt, en «naturlig» plattform for nettopp mye av dette.

    Det er også en total invasjon og soleklart overgrep som kan lede an til å gi et totalt feil bilde av bruker. Dersom man søker på nekrofili og lurer på hvor utbredt dette er – er det ingen ting i søkemønster mv. som tilsier hvilken holdning man har til det. Man kan benytte tid på temaer og finurligheter som man tar total avstand fra – man ønsker ikke at det skal bli registrert mønster som kan gi et totalt feil inntrykk.

    Dersom _jeg selv_ ønsker å publisere dette, så fritt frem, men ikke under tvang.

    Enda verre er det når en gigantisk monopolist som Google med rene økonomiske og maktinteresser går inn for en kamp mot det frie nettet. Her er det ikke kun snakk om økonomiske interessenter men også politiske aktører som sikler etter kontroll over vår bevegelse i den elektroniske sfære. En ekstremt farlig utvikling. Man har diktaturer og tyranner som har drept for fote for å kontrollere informasjonsflyt og loggføre “massene” sin bevegelse. Hva det enkelte individ foretar seg. Så vil man nå frivillig si ja til dette? Total kortslutning.

    Det _er_ en kamp på nett mellom heslige utskudd og de som jakter på disse. Eks. pedofile, overgripere osv. Det er ikke en kamp som vinnes ved å si ja til politiske og markedsstyrte ønsker om totalkontroll. Det fører ma. til enda mer utspekulert hemmelighold og triks, og en enda vanskeligere jobb for de som jobber mot det. Videre rammer det alle de 99,999xxx% som ikke er en del av dette – på en ekstrem måte. Det er en kamp som utrettes med informasjon, informasjon, informasjon og opplæring til utsatte, foresatte osv. Det er jakt og aksjoner på et åpent nett. Det er organer for varsling. Det er et effektivt rettsapparat. osv.

    Det er veldig, veldig mange fora som fungerer meget godt i dagens nettsamfunn. Mye av løsninger og ideer er del av et gedigent dugnadsarbeid fra frivillige ildsjeler og geniale hoder. Ikke la enkelte aktører og stormannsgale politikere ta livet av dette.

    Veldig mye av det som gir nettet positive frukter er basert på fri meningsutveksling, deling av informasjon og så videre. De aller fleste forum o.l. fungerer godt med anonyme brukere, moderatorer, varsling, utestengelse, korrigeringer osv. Useriøse forum, useriøse slengere i seriøse forum osv vil man alltid ha. Om det er anonymt eller ikke.

    Det er også et viktig vern, ikke minst for yngre brukere, dersom de lirer av seg noe de angrer på i etterkant. Mange som ikke ser konsekvensene av hva de gjør og sier på nett. Bedre at de innser dette gjennom irettesettelse e.l., (i verste fall uthenging), av et pseudonym en deres fulle navn. Slikt kan ødelegge store deler av et liv.

    Man må ikke tvinges til å bedrive sosialpornografi med seg selv som offer.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    ognoen - 1. oktober, 2011 at 03:32
  8. Uansett hvilke nettsteder man velger så er jo det første folk må forstå,være å aldri oppgi personlig informasjon som kontonummer o.l Dette kan man ikke få advart ofte nok om.
    Man trenger ikke være “anonym” for å kunne ferdes trygt.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Jan Roger Bjøraltlien - 1. oktober, 2011 at 10:46
  9. Huff.

    Hvor forsiktige må vi bli?

    Slette Facebook-konto, slutte å twitre, slutte å blogge, slutte å kommentere blogger, slutte å delta i ulike debattfora?

    Du skriver at Google+ vil dominere nettlivet ditt.

    Og jeg spør: MÅ det dominere nettlivet vårt?
    Hva kan vi gjøre for å unngå det?

    Har du gode råd?
    Jeg venter spent…..

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Ragnhild - 5. oktober, 2011 at 21:53
  10. Nei, jeg synes ikke man skal slutte å bruke disse tjenestene med mindre man føler at ulempene er større enn fordelene.

    Personlig har jeg ikke tenkt å slutte å bruke noen av disse tjenestene med det første.

    Både Facebook og Google ønsker kanskje at vi skal bruke deres plattform til å gjøre alt på nett, at vi utelukkende bor i Facebooks eller Googles univers – men vi styrer jo selv hva vi deler og hvor avhengig blir av tjenestene.

    Men jeg tror også det er viktig å huske på at alt som er viktig bør man nok backe opp flere steder – hvorav ett bør være en ekstern harddrive el.

    Vi har jo sett gang på gang at det ofte er brukerne som blir svarteper når nettskytjenester eller andre nettjenester svikter. Enkelte har mistet all tilgang til Google-kontoer i det som gjerne referes til som Nym-wars fordi de har brukt et kallenavn som brukernavn på Gmail/Google+.

    Vi har lenge hørt historier om folk som har mistet tilgang til Flickr-kontoen sin fordi de har mistet login-detaljer til Yahoo-kontoen sin, eller har postet bilder som har blitt tolket som i strid med Flickrs regler eller bare ved en feil. Sånt skjer sikkert bare helt unntaksvis, men det er uansett veldig surt hvis man selv blir det unntaket så det lønner seg som du sier å ta sine forholdsregler.

    Så i korthet: Det lønner seg ikke å lagre alt på et sted (f.eks alle kontakter bare hos Gmail eller bare hos Facenoook), og det greit å ikke dele ting man absolutt ikke vil at skal bli offentlig. For med stadige endringer i personvern, ved feil etc, kan ting man tror man bare har delt med venner på nett lett bli offentlig.

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Kristine Løwe - 5. oktober, 2011 at 22:26
  11. Mobilen ringer og ringer og numrene er usynlige, har den noe med Google+ å gjøre?

    takk
    zohre

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    Zohre - 5. oktober, 2011 at 22:37
  12. [...] ønsker, som jeg tidligere har skrevet om, at Google+ skal bli operativsystemet som organiserer alt du gjør på nett, på samme måte som  operativsystemet på datamaskinen din [...]

    Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

    – Vi etteraper ikke Facebook | Digital - 8. november, 2011 at 14:37

Beklager, men kommentarskjemaet er nå lukket.

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00