- Microsoft vil slå Apple

av Kristine Løwe  27. oktober, 2011 - Kommentarer (0)

Analyseselskap spår at Microsoft-Nokia vil utkonkurrere Apples iPhone. Men er  Nokias nye Windows-mobiler nok?

Onsdag lanserte Nokia de første av Nokia-mobilene som kommer med Microsofts operativsystem Windows Phone 7 (WP7), Lumia 800 og Lumia 710, i London.

Les VGs reportasje fra lanseringen: Er dette Nokias redningsplanke?

Nokias nye Windowsmobil Lumia 800. Foto: AP Photo/Sang Tan

Nokias nye Windowsmobil Lumia 800. Foto: AP Photo/Sang Tan

Men det store spørsmålet er hvorvidt de nye mobilene er gode nok til å kunne hevde seg i konkurransen med Android og Apple.

Både Espen Irwing Swang i Mobilen.no og teleanalytiker Tore Aaronæs sier til VG at de er usikre på det.

Digi.no kaller Lumia 800 et beist av en telefon og viser til følgende spesifikasjoner fra Nokia for mobilen, som er den Nokia WP7 modellen som kommer til Norge i første omgang:

Lumia 800 (pdf) har en 1,4 gigahertz prosessor (MSM8255), 3,7 tommers AMOLED-skjerm med 800×480 piksler oppløsning. Leveres med 16 gigabyte lagring og 512 megabyte ram. 8 megapiksler kamera med autofokus og Carl Zeiss-optikk, LED-flash og mulighet for videoopptak i 720p. Den veier 142 gram. Batteriet holder til en oppgitt taletid på 13 timer, 265 timers standby eller opptil 55 timers musikkavspilling.

I forkant av Nokia-lanseringen spådde det amerikanske analyseselskapet Gartner at Microsoft Windows Phone i 2013 vil være den tredje største mobilplattformen i verden, etter Googles Android og Apples iOS – godt hjulpet av Nokia.

Men Gartner spår at Microsoft allerede i 2014 vil ha passert iOS og dermed være den nest største mobilplattformen.

- Vi regner med at samarbeidet med Nokia nærmest kommer til å «turbolade» Windows Phone, sa Leif-Olof Wallin i Gartner under Mobile Trender-seminaret som ble arrangert av fagbladene PC World og IT-bransjen nylig.

Da jeg skrev om stillingskrigen på smartmobilmarkedet i forkant av Nokias Wp7-lansering var det som flere som sa de trodde Apple kom til å tape for Microsofts WP7 kommentarfeltet.

Ikke minst hvis WP7, som kommer med Microsoft Office, klarer å erobre bedriftsmarkedet. Office-integrasjonen vil være en klar fordel for folk som bruker Office mye i arbeidshverdagen.

Før Nokias WP7-mobil Lumia 800 kommer i butikkhyllene på nyåret, februar blir nevnt som en aktuell måned,  er til sammen fem forskjellige WP7-mobiler, fra henholdsvis Samsung, HTC og LG, i salg i Norge.

Hva tror du? Har Nokias WP7-mobiler en sjanse til å lykkes og ta markedsandeler fra Android og Apple?

Les også:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vil ha kritikerrost manusforfatter til Steve Jobs-film

av Kristine Løwe  27. oktober, 2011 - Kommentarer (2)

Aaron Sorkin, som skrev manuset til Facebook-filmen og suksesserier som West Wing, kan bli manusforfatter for filmen om Apple-gründerens liv.

Rett etter at tidligere Apple-sjef Steve Jobs gikk bort 6 oktober, meldte New York Times at Sony var i ferd med å kjøpe filmrettighetene til forfatter og journalist Walter Isaacsons’ biografi om Jobs.

Biografien kom først ut denne uke, men Los Angles Times melder nå at Sony, ifølge en kilde som kjenner til filmprosjektet, allerede jobber med å overbevise Aaron Sorkin til å skrive filmmanuset.

Saken fortsetter under bildet

Kritikerroste Aaron Sorkin er hett tips som manusforfatter for filmen om Steve Jobs liv. Foto: AP Photo/Chris Pizzello

Kritikerroste Aaron Sorkin er hett tips som manusforfatter for filmen om Steve Jobs liv. Foto: AP Photo/Chris Pizzello

Sorkin, som nylig vant en Academy Award for manuset til den Sony-produserte Facebook-filmen «The Social Network», en film som for øvrig også vant tre Oscar-priser, er også kjent som manusforfatteren bak TV-serier som West Wing og The President.

Men Sorkin fikk også mye kritikk for Facebook-filmen , som skildrer Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg som en skikkelig ufordragelig type.

Jeg skrev en omtale av filmen og kontroversen rundt den før den kom ut i Norge. Les VGs anmeldelse av filmen her.

Blant annet beskyldte den innflytelsesrike amerikanske mediebloggeren Jeff Jarvis Sorkin for ikke å forstå hverken internettkulturen eller entreprenører.

Jarvis, som har møtt Zuckerberg et par ganger hevder han både har visjon, humor og sjarm, noe som absolutt ikke kommer frem i filmen.

Men gjør det noe om en slik film er omtrentlig med sannheten, eller bare fokuserer på et aspekt ved den?

Det jeg lar lest av biografien til Isaacson så langt tilsier at Sorkin, eller en annen hvis han takker nei, får stor spillerom til å fokusere på en eller flere sider ved Jobs.

Så langt tegner nemlig biografien et ganske nyansert og sammensatt bilde av Apple-gründeren.

Chris Rawson, som har lest og anmeldt biografien for Apple-nettstedet Tuaw, kaller boken den sanneste biografien han noensinne har lest .

Jobs tidlige karriere har vært portrettert på lerretet i filmen The Pirates of Silicon Valley, fra 1999 som tar for seg Bill Gates og Steve Jobs tidlige suksess. Da var det Noah Wyle, som spiller i TV-serien ER, som spilte den unge Jobs.

Hva tror du? Er Sorkin et godt valg til å skive manuset til filmen om Steve Jobs? Og hvem bør spille Jobs?

CNN har noen forslag til det siste her.

Foto: Jonathan Short/ AP

Foto: Jonathan Short/ AP


Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Krisetider kan gi nettsensur

av Kristine Løwe  26. oktober, 2011 - Kommentarer (8)

Demonstranter kan møte stengte dører på Facebook og Twitter.

Tenk deg at alle som deltar i demonstrasjoner som «Occupy Wall Street»  automatisk blir kastet ut av Facebook,  mens emnekoder på Twitter som #occupyoslo, #occupylondon og #occupyparis blir sensurert.

Saken fortsetter under bildet

I New York har protestbevegelsen Occupy Wall Street har slått leir i Zuccotti Park et par kvartaler fra Wall Street. De protesterer mot økonomisk urettferdighet i USA, men Occupy-bevegelsen har spredd seg kjapt både til andre amerikanske byer og til europeiske storbyer som London. Foto: Thomas Nilsson, VG

I New York har protestbevegelsen Occupy Wall Street har slått leir i Zuccotti Park et par kvartaler fra Wall Street. De protesterer mot økonomisk urettferdighet i USA, men Occupy-bevegelsen har spredd seg kjapt både til andre amerikanske byer og til europeiske storbyer som London. Foto: Thomas Nilsson, VG

Utenkelig?

Ville stenge Twitter under London-opptøyene

Nylig meldte flere internasjonale medier at den kinesiske regjeringen har beordret landets mikrobloggingsnettsteder om å sensurere #occupy emnekoder for en rekke kinesiske byer.

Tiltaket kommer neppe som noen overraskelse fra Kina.

Men senest i august applauderte kinesiske medier et britisk forslag om å sensurere sosiale medier.

Forslaget ble fremmet av ingen ringere enn David Cameron, Storbritannias statsminister.

Da opptøyene herjet i Englands gater, sa Cameron at regjeringen hans vurderte å stenge tilgangen til Facebook og Twitter for alle som deltok i slikt, eller kunne som tenkes å planlegge uroligheter og kriminelle aktiviteter.

Andre britiske politikere, som den konservatives Louise Mensch, foreslo at de like så godt kunne stenge tilgang til begge de sosiale nettverkene for alle briter under opptøyene.

- Hvis opprørsinformasjon og frykt sprer seg på Twitter eller Facebook, steng de i en time eller to, foreslo hun.

På kanten av stupet

Og kinesiske medier jublet:

Endelig vestlige politikere som tok til fornuften – og ga legitimitet til Kinas egen sensur av sosiale medier i samme slengen.

Heldigvis snudde Cameron og regjeringen hans etter møter med Facebook og Twitter.

Men når vi nå står på kanten av stupet – både Europa og USA risikerer å få en finanskrise som er langt alvorligere enn den vi hadde i 2008 – skal vi ikke se bort fra at vi vil få mange lignende scenarioer i tiden fremover.

Betinget jubel

Vi jubler når sosiale medier brukes med hell for å mobilisere mot diktatorer I Midt-Østen, eller for «verdige formål» som å samle inn hjelp etter naturkatastrofer.

Men hvor tolerante vil europeiske ledere være når de samme verktøyene brukes til å mobilisere opprør og opptøyer i vår egen bakgård?

Med #occupy-demonstrasjonen har USA fått sin første ekte bevegelse født av internettalderen, hevder den amerikanske forfatteren Douglas Rushkoff.

#occupy-demonstrasjonene ville neppe tiltrukket så mange mennesker eller spredd seg så raskt til så mange byer verden over uten sosiale medier.

Mobiliserer på internett

Internettverktøy som livestreamingsvideotjenesten Bambuser og sosiale medier som Twitter og blogger står helt sentralt i både organiseringen og «medietrategien» til  #occupy-organisatorer.

Hackergruppen Anonymous har også alliert seg med #occupy-demonstrantene, og lekket nylig informasjon de har stjålet fra amerikanske politi- og nettsider – inkludert hjemmeadresssene til politifolk.

Slik hacker-virksomhet kalles ofte hacktivisme.

Ettersom #occupy-demonstrasjonene, hånd i hånd med hacktivisme som ofte legger seg ut med loven, sprer seg, vil politikere nok en gang ta til orde for å stenge tilgangen til å bruke sosiale medier for de som blir utpekt som uromakere?

Ikke det at det er noen enkel jobb å iverksette noe slikt i en håndvending.

Men London-opprørene demonstrerte hvor lett slike forslag kommer på bordet.

Janusansikt

Fra USA vet vi også at myndighetene heller ikke nøler med å kreve opplysninger fra sosiale medier utlevert – som i tilfellet da de krevde å få Twitter-korrespondansen til Wikileaks-representanter overlevert fra Twitter.

Det til tross for at USA ofte er kjapt ute med å kalle tilsvarende tiltak i land som Kina og Iran for sensur og forfølgelse.

«Uansett hvor mye våre ledere ønsker å gratulere seg selv for å omfavne det revolusjonære potensialet i disse nye teknologiene har de vist lite tegn på at de klarer å tenke på dem på en nyansert og prinsipiell måte,» skrev Evgeny Morozov, forfatteren av «The Net Delusion: The Dark Side of Internet Freedom» treffende  i Wall Street Journal i august.

Kan miste gangsyn i krisetid

Nå er det ikke min mening å sidestille London-opptøyene med #occupy-demonstrasjonene. Men hvis vi kommer i en situasjon hvor Europas gater står i brann, hvor løst sitter prinsippene til kontinentets politikere da?

Det er jo på mange måter så mye enklere, som vi har sett i Storbritannia, å kreve at internettselskaper kaster ut folk som oppfordrer til opptøyer fremfor å faktisk bevilge mer penger til politiet og håndhevelse av loven fra pressede budsjetter. Eller å sette inn effektive tiltak for å få folk i arbeid.

Vi går urolige tider i møte.

La oss inderlig håpe at vestlige politikere ikke mister gangsynet  i den prosessen og leder vestlige land i retning av nettdiktaturene de i mer sympatiske øyeblikk liker å ta avstand fra.

Hva tror du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mobilkrigen: Slaget står i oktober

av Kristine Løwe  21. oktober, 2011 - Kommentarer (15)

Google tar en Apple, mens Nokia sliter. Oktober kan bli en historisk måned i smartmobilkrigen.

Lanseringsnyheten på smartmobilfronten kommer på rekke og rad denne måneden.

Apples nye sjef Tim Cook åpnet måneden med å lansere iPhone 4S og iOS5 4. oktober. Foto: Mark Lennihan/ Ap

Apples nye sjef Tim Cook åpnet måneden med å lansere iPhone 4S og iOS5 4. oktober. Foto: Mark Lennihan/ Ap

Først fikk vi den nyeste iPhonen og siste versjon av Apples operativsystem, iOS5 i starten av måneden.

Denne uken kom Googles nye supertelefon, Galaxy Nexus som er produsert av Samsung, og siste versjon av søkegigantens mobile operativsystem, Android 4.0, som også går under navnet Ice Cream Sandwich.

Neste uke lanserer Nokia sin(e) første Windows Phone7  (WP7) telefon(er) på konferansen Nokia World i London.

Ifølge ryktebørsen vil den finske mobilprodusenten presentere  Nokia 800 Sea Ray og Nokia Sabre.

Være eller ikke være for Nokia

Men vil Nokias WP7-mobiler kunne hamle opp med siste nytt fra Apple og Googles Android?

Saken fortsetter under alle bilder

Apple vs Microsoft akskjekurser på børsen Nasdaq i New York etter at Steve Jobs døde 6. oktober. Foto: Mark Lennihan/ Ap

Apple vs Microsoft akskjekurser på børsen Nasdaq i New York etter at Steve Jobs døde 6. oktober. Foto: Mark Lennihan/ Ap

Det må de hvis de skal lykkes i dette markedet, for så langt er tallene, både til Nokia og deres «nye» samarbeidspartner Microsoft, alt annet enn imponerende.

Torsdagens tredje kvartals resultater fra Nokia viste at salget av Nokias smarttelefoner falt med hele 38 prosent målt mot samme periode i fjor.

Det amerikanske analyseselskapet Gartners tall fra andre kvartal viser at Nokias markedsandel i det globale smartmobilmarkedet også falt radikalt – fra 40,9 prosent i 2010, til 21,1 prosent i 2011 i nevnte periode – mens Android er suverent størst.

Nokias fallende markedsandelen er riktignok basert på utbredelsen av operativsystemet Symbian, som Nokia annonserte i februar at de vil erstatte med WP7 i nye smartmobiler. Men Gartners tall viser også at Microsofts WP7 i andre kvartal bare utgjorde 1.6 prosent av nye smartmobiler solgt i den perioden.

Nokias Stephen Elop og Microsofts Steve Ballmer annonserer de to selskapenes partnerskapsplaner i februar i år. Foto: AP Photo/Alastair Grant

Nokias Stephen Elop og Microsofts Steve Ballmer annonserer de to selskapenes partnerskapsplaner i februar i år. Foto: AP Photo/Alastair Grant

Det finnes ikke egne tall på dette for Norge, men her til lands er til sammen fem forskjellige WP7-mobiler, fra henholdsvis Samsung, HTC og LG, å finne i butikkene.

Google tar et blad fra WP7

Under Google og Samsungs lansering i Hong Kong onsdag (se VG Netts dekningen av nyhetene her) ble Googles Hugo Barra spurt om å nominere de tre viktigste nyhetene i siste versjon av Android.

Til det svaret han nytt brukergrensesnitt, mer fokus på bilder – og mer fokus på mennesker.

«Vi har satt mennesker i hjertet av Ice Cream Sandwich,» sa han.

Med andre ord, skal det bli lettere å dele ting med vennene dine. Men fokuset på venner, og ikke minst hvordan den nye brukergrensesnittet i større grad organiserer innhold visuelt i «fliser» (hubs eller tiles på engelsk), minner mye om sentrale trekk i WP7-designet.

Fokus på mennesker, på vennene og kontaktene dine, stod også sentralt da de første norske WP7-mobilene  ble lansert for et år siden.

Men akkurat det er vel strengt talt noe de fleste smartmobilprodusenter og nettjenester hevder de setter i høysete om dagen.

Google tar et helt tre fra Apple

Mer interessant er det hvordan Google-lanseringen onsdag var som en dårlig kopi av Apples lanseringer under nylig avdøde Steve Jobs.

Misforstå meg rett:

Jeg liker Android og det var mange spennende nyheter som ble presentert under den lanseringen.

Men da Androids Matias Duarte gikk opp på podiet i hvit dress og snakket om hvordan Android-mobiler bør få oss til å føle at vi er smarte og mektige var det som å se en karikatur av Steve Jobs.

- Vi spurte oss selv: Hva er Androids sjel? Deretter snakket vi med brukerne, fikk tilbakemeldinger og fant ut at folk ikke «elsker» Android. Det førte til tre nye designprinsipper: Fortryll meg, gjør livet mitt enklere og gjør meg fantastisk, sa Duarte.

Kan noen fylle Steve Jobs’ sko?

Er det bare meg som føler at jeg er vitne til en litt haltende Jobs-parodi presentert med slike utsagn?

I skyggen av Steve Jobs. Fotomontasje: AP Photo/Andrew Medichini

I skyggen av Steve Jobs. Fotomontasje: AP Photo/Andrew Medichini

Intervjuet Duarte ga til The Verge dagen før lanseringen demonstrerer dessuten til det fulle at han ikke bare ønsker å ta et blad fra Apple, men å kopiere selve stammen i markedsføringen Apple ble berømt for under Jobs.

Duarte, som begynte i Google i mai 2010, vil at Android, på samme som Apple, skal selge drømmer som vekker følelser, at mobilene skal representere livstilsvalg vel så mye som teknologivalg.

På den positive siden ser det ut til at har ført til at Android har lagt mye energi i å gjøre det mobile operativsystemet mer tilgjengelig og intuitivt for folk flest.

Det kan bare være av det gode.

Spennende kappløp

For med en ny snakkende iPhone, og Android-telefoner med ansiktsgjenkjenning er det klart at innovasjonskappløpet i smartmobilmarkedet bare blir mer intenst, samtidig som innovasjon i seg selv hjelper lite om terskelen for å ta den i bruk er for høy for folk flest.

Noen må nødvendigvis tape det kappløpet.

Spørsmålet er om ikke Nokia og Microsoft allerede har tapt, eller om de kan presentere noe som er så overbevisende neste uke at de kan ta igjen Apple og Googles gigantforsprang.

Hva tror du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siri viser vei for smarte maskiner

av Kristine Løwe  11. oktober, 2011 - Kommentarer (17)

Kunstig intelligens kan bli den neste store digitale revolusjonen.

Den nye, snakkende iPhonen, iPhone 4S, gir oss et glimt av en verden hvor teknologi tidligere beskrevet i science fiction-bøker har blitt virkelighet.

IPhone-assistenten Siri, som skal fungere som er personlig assistent du kan gi talebeskjeder den deretter utfører, vil riktignok ikke være tilgjengelig på norsk i første om gang.

Enn så lenge kommer den med engelsk, fransk eller tysk, noe som kanskje begrenser nytteverdien for norske brukere her og nå men allikevel peker mot en spennende fremtid.

Saken fortsetter under bildene

Siri: Den snakkende iPhone assistenten. Her fra Apple-lanseringen 4. oktober 2011. Foto: Kevork Djansezian/Getty Images/AFP

Siri: Den snakkende iPhone assistenten. Her fra Apple-lanseringen 4. oktober 2011. Foto: Kevork Djansezian/Getty Images/AFP

Siri skal være som en personlig assistent som kan bestille en taxi for deg om en time, finne og bestille en fransk restaurant for deg og vennene dine neste uke – eller planlegge en hel kveld på byen for deg.

Tale-teknologien er nyskapende, men funksjonene Siri bringer sammen er ikke nødvendigvis nye.

For det første har det tatt åtte år å utvikle Siri, som startet livet sitt som en stemmegjenkjenningsapp for iPhone, til det den er nå.

For det andre brukes andre varianter av denne typen kunstig intelligens, som kalles maskinlæring, i en lang rekke andre nettjenester av selskaper som Google, Facebook og Amazon.

Men Siri demonstrere for alvor revolusjonen som ligger i teknologien.

Tjenesten kobler data fra flere nettjenester sammen og lar deg spørre om resultater fra nettjenestene som er koblet opp til den.

Dessuten blir den bedre kjent med deg jo mer du bruker den, noe som skal gjøre den bedre i stand til å tolke dine ønsker over tid.

Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / SCANPIX

Illustrasjonsfoto: Erlend Aas / SCANPIX

På sikt vil vi komme dit at vi som forbrukere vil foretrekke å bruke en virtuell assistent som Siri til å løse hverdagslige oppgaver fremfor en annen person, mener Norman Winarsky, en av medskaperne av tjenesten.

- Det er kjappere, enklere, mer effektivt og mer tidsbesparende enn å snakke til en person…  Jeg tror folk vil like det mer enn de vil mislike å snakke med en datamaskin, sier han til teknologinettstedet Mashable.

Var det noen som nevnte science fiction?

«Med maskinlæring starter du med en masse data og programmerer datamaskinen til å se etter signifikante sammenhenger. Deretter får du datamaskinen til å bruke de sammenhengene til å forutse resultater – essensielt til å løse problemer.

«Så det aller viktigste: Du lar datamaskinen gjøre feil og gir feedback som korrigerer feilene. Ettersom datamaskinen får mer og mer data å sammenligne blir den smartere og smartere. Det er slik IBMs datamaskin Watson ble smart nok til å spille Jeopardy,» skriver medie- og teknologiveteranen Steve Yelvington.

Han påpeker at de store vinnerne i våpenkappløpet for tjenester som utnytter kunstig intelligens smartest ikke nødvendigvis vil være de smarteste dataingeniørene.

Derimot vil det være de som har mest data om brukerne sine og flest brukere som de datadrevne løsningene kan lære av brukermønsteret til.

Ifølge Winarsky er det derfor Siri trengte å bli kjøpt av Apple, som har utviklet tjenesten videre etter oppkjøpet i mars 2010.

- Apple har gjort Siri mye mer intelligent. Nye Siri har tilgang til eierens personlige informasjon som kontaktbok og kalender på telefonen. Det skaper en mye mer intim opplevelse, sier han til Mashable.

Apple gir ikke gir tredjeparts applikasjoner så dyp tilgang til brukerens personlige data, men siden Siri nå har den tilgangen kan du spørre spørsmål, arrangere møter og finne musikk med den.

Men Google, Facebook og Amazon sitter alle på minst like store mengder data om brukerne sine som Apple: Data de kan bruke som grunnlag til å lage nye løsninger som tolker våre ønsker og preferanser.

Google har kommet langt på vei, og det har ikke skortet på ambisjonene.

I 2005 spurte teknologiskribenten Steven Levy Google-grunnleggerne Larry Page og Sergey Brin om hvordan de så fremtiden til Google-søk.

«Helt fundamentalt ser jeg på Google som en måte å forbedre hjernen din med kunnskap om verden. Akkurat nå går du til en datamaskin og skriver inn en frase, men du kan tenke deg at dette vil bli enklere i fremtiden. At du bare snakker inn i en dataenhet, eller du kan ha en datamaskin som følger med på det som skjer rundt deg og foreslår nyttig informasjon,» svarte Brin

Page på sin side sa at på sikt vil du bare ha en databrikke i hodet som gir deg svaret når du tenker på et spørsmål (samtalen er gjengitt i Steven Levys siste bok om Google som jeg har omtalt her)

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

Google-grunnleggere Larry Page og Sergey Brin. Foto: Google

Men søkemotorgigantens eksisterende stemmekontrollerte tjeneste, Google Voice Search,  er vesensforskjellig fra Siri.

- Siri er mer personlig. Googles tjeneste handler mer om å finne nettsider. Siri er ikke en Google-konkurrent eller en søkemotor – det er mer av en «få-ting-gjort-motor» hvis vi skal bruke motor-metaforen, forklarer en av Siri-skaperne i dette video-intervjuet.

Men hvis vi ser bort fra tale-elementet bruker flere store nettjenester maskinlæring for å lære mer om oss.

Facebooks personaliserte «News Feed» strøm er drevet av kunstig intelligens prosesser som ikke bare ser på din sosiale graf, men også hvem og hvilke temaer du samhandler med.  Amazons nye Silk-nettleser vil bruke alt du foretar deg på nett til å forutse hva du er på utkikk etter.

Det reiser ikke ubetydelige personvernsutfordringer, for hva om noen av disse dataene, spesielt sensitive data som f. eks innlogging til nettbanken, kommer på avveie?

Teknologinettstedet Gigaom har en god artikkel om de utfordringene her.

Men utviklingen tar oss unektelig flere skritt nærmere  en virkelighet som tidligere var forbeholdt science fiction-litteraturen, en virkelighet med «smarte maskiner» som vet stadig mer om oss.

Så er spørsmålet om det leder oss mot en dystopisk verden hvor maskinene overvåker hvert steg du tar, eller om det snarer mot et utopisk samfunn hvor maskinene løser alle våre problemer.

Hva tror du?

Macrumors har en video av det som ser ut til å være en test av Siri, men siden iPhone 4S ikke lanseres offisielt før 14. oktober er det uklart hvor testeren evnt har fått tak i en telefon.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jobs ettermæle: Våg å tro på deg selv

av Kristine Løwe  6. oktober, 2011 - Kommentarer (15)

Steve Jobs var forretningsgeniet som våget å stole på at veien til suksess gikk gjennom et tempel i India.

«Ha mot til å følge hjertet og intuisjonen din. På en eller annen måte vet de allerede hva du virkelig har lyst til å bli. Alt annet er sekundært,» rådet Steve Jobs en gruppe nye studenter ved det prestisjefylte Stanford universitetet i 2005.

Saken fortsetter under bildet

Foto: AP Photo/Jonathan Short

Foto: AP Photo/Jonathan Short

Selv droppet han ut av college etter seks måneder og gikk aldri på noe universitet.

Men i den talen, som har gått som en farsott på nettsteder som Twitter og Facebook i timene etter hans død, skisserte Apple-grunnleggeren deler av livsfilosofien som satte ham i stand til revolusjonere vår digitale virkelighet slik han gjorde:

Mot til å satse

Under Jobs var Apple en drivende kraft i noen av de største omveltningene  dataindustrien, musikkindustrien, medieindustrien og mobilindustrien har sett. Omveltninger som endret vårt forhold til hvordan alle disse industriene passer inn i livene våre. Les mer om de konkrete endringene her, og livet hans her.

Men nøkkelen til hans suksess ligger i livsfilosofien hans.

I talen snakker Jobs blant annet om hvordan det er umulig å koble sammen de forskjellige bitene av livet hvis du ser fremover, du kan bare gjøre det når du ser bakover på det som har vært. Så du må stole på at livsvalgene dine kommer vil utgjøre et meningsfylt hele på et eller annet tidspunkt i fremtiden.

- Det vil gi deg motet du trenger, sa Jobs, og beskrev hvordan det ga ham motet til å ta utradisjonelle livsvalg som var viktige for å forme hvordan han så verden.

- Bill Gates burde dratt på Ashram

Som å avbryte college, utforske fag han var interessert i på fritiden og dra til India for å utforske sin åndelighet – blant annet på Ashram, som gjerne beskrives som et verksted for åndelig vekst.

«Mange folk i vår bransje har ikke hatt varierte nok erfaringer… Så de har ikke nok forskjellige erfaringer å koble sammen og ender opp med veldig lineære løsninger,» sa Jobs en gang, og la til at Bill Gates ville vært en  «en bredere fyr hvis han hadde tatt LSD en gang, eller dratt på Ashram da han var yngre».

Jobs mente det var hans varierte erfaringer i ungdomstiden som ga han evnen til å betrakte datamaskiner fra utsiden som en bruker, ikke bare fra innsiden som en ingeniør, skriver The Economist.

Det er også det brukerperspektivet som gjorde at Jobs skilte seg fra de fleste andre ledere i teknologibransjen.

Appellerte til følelser

Der andre teknologisjefer fokuserte mest på  tall og tekniske detaljer under produktlanseringer , snakket Jobs overbevisende om følelser og hvordan produktene Apple lanserte kom til å passe inn, og gjerne endre, livene våre.

Jobs’ markedsføring og presentasjon av Apple-produkter har inspirert en egen skoleretning innen merkevarebygging hvor det å skape en drøm som vekker følelser står sentralt:

Eksempelvis er en iPhone ikke bare en mobiltelefon, heller ikke bare en smartmobil i følge denne tankegangen: iPhonen representerer drømmen om å gjøre alt på farta og være skikkelig kul mens du gjør det.

Klassisk Apple-markedføring vil f. eks ha som mål å fortelle oss at vi virkelig er frie når vi bruker en iPhone, eller at å bruke et annet av deres produkter oppfyller tilsvarende drømmer.

Gjorde Jobs unik

Da det ble kjent at Jobs gikk av som Apple-sjef, og overlot roret til Tim Cook, i slutten av august, påpekte den britiske skuespilleren Stephen Fry at nettopp dette er noe av det som gjorde Jobs unik:

Han forstod alltid at som mennesker er vårt første forhold til noe alltid et følelsesmessig et.

- Dataenheten du holder i hendene er ikke bare summen av alle funksjonene den har, men også noe som bør få deg til å smile, noe du bør kjæle med, elske – i det hele tatt ha et følelsesmessig forhold til. Og hvis folk synes den tanken er pretensiøs, så har Apples suksess vist at de tar feil, sa han i dette radiointervjuet med BBC.

«Steve Jobs kombinerte en iboende forståelse av teknologi med en nesten overnaturlig teft for hvordan forbrukere kom til å respondere på,» skriver teknologiskribenten Steven Levy, som har skrevet flere bøker om Apple, i sin Jobs-nekrolog.

- Teknologi er ikke et forbrukerprodukt

Men i det forbruker-fokuset lå også kimen til konflikten som gjorde at Jobs i 1986 ble presset ut av selskapet han hadde vært med å grunnlegge og bygge opp.

I sin biografi, utgitt i 1987, skriver John Sculley, den tidligere PepsiCo-direktøren som ledet Apple på det tidspunktet følgende om Jobs:

«Apple var ment å bli et vellykket selskap for forbrukerprodukter… Det var en sinnsyk plan… Høyteknologi kunne ikke designes og selges som et forbrukerprodukt… Forbrukere var slett ikke villige til å installere datamaskiner i hjemmet sitt på samme måte som de installerer telefoner eller vaskemaskiner.»

Som Financial Times skrev i 2010: Så feil kan man ta.

- Datamaskiner er som bygninger

Under Steve Jobs, som kom tilbake til Apple i 1997, har Apple laget digitale produkter som iPod, iTunes, iPhone og iPad som har blitt helt sentrale i mange folks hverdag.

Fry mener Jobs forstod at datamaskiner er som bygninger:

Du besøker og bruker de hver dag. Du logger på og  lever livet ditt i operativsystemet til maskinene.  Som med bygninger vil vi at de skal være vakre og stilige, så vel som funksjonelle.

Vil ha full kontroll

Men, for å trekke den bygningsmetaforen litt videre:

For mange av oss ble det etter hvert et ankepunkt at Apple mer og mer insisterte på å levere alt fra strøm til vann og møbler til bygningene selv – og til og med krevde betalt for aviser og magasiner vi lastet ned mens vi oppholdt oss der.

Selv opplever jeg måten Apple i dag bruker sin dominans i maskinvaremarkedet til også å dominere program- og innholdsmarkedet, til å låse brukerne inn i et eget Apple-univers, som problematisk.

Men ingen skal ta fra Jobs at han faktisk har lykkes over all forventning med sitt prosjekt, og at livsfilosofien hans har båret frukter flere av hans konkurrenter bare kan drømme om.

Mot en gråere teknologibransje?

Så gjenstår det å se om nye generasjoner ledere vil ha mot til å følge samme filosofi, eller om fremtidens ledere fortsatt vil foretrekke den trygge, smale karriereveien.

Apple vil fortsatt være Apple.

Men allerede på tirsdagens Apple-lansering i regi av Jobs etterfølger Tim Cook, så vi de første tegene på hvor mye gråere en slik verden kan bli.

Tim Cook styrte showet på tirsdagens Apple-lansering. Foto: AP/Mark Lennihan

Tim Cook styrte showet på tirsdagens Apple-lansering. Foto: AP/Mark Lennihan

Eller som IT-mannen Stian Husemoen skrev på Twitter den kvelden:

«Apple med Steve: “Dette vil endre livet ditt å få deg til å se kul ut”. Apple uten Steve: “Bedre CPU, mer RAM, 1080p kamera”».

Hva synes du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Google+ vil dominere nettlivet ditt

av Kristine Løwe  30. september, 2011 - Kommentarer (12)

Snart kan søkegiganten rangere mennesker på samme måte som søkeresultater.

Av og til tar jeg meg i å tenke at vi bare er forsøkskaniner i nettgigantenes store sosiale eksperiment:

Nyttige, og ikke minst villige, labratorierotter.

FILES-US-IT-COMPANY-INTERNET

Nettselskaper som Facebook og Google har flere ganger tatt brukerne sine på senga og avslørt langt flere personlige detaljer om oss med omverden enn vi noensinne planla å dele.

Av og til ved uhell, av og til med intensjon.

Det nyeste av disse store sosiale eksperimentene er Googles Facebook-konkurrent, Google+, lansert i en lukket testversjon i slutten av juni  og åpnet for allmennheten sist uke.

Les mer om hvordan Google+ fungerer her.

Er antall venner lik autoritet?

GooglePlus420

Vi som har brukt nettstedet en stund har lenge langt merke til at Google+ profilen din tydelig er ment å spille en sentral rolle i integrasjonen av Googles mange tjenester.

Er du logget på ser f. eks Google alle dine Google-søk. Google posisjonerer seg fint til å bli din portal til internett – det eneste stedet du trenger å logge deg på for å bruke alle tjenester på nett – akkurat som Facebook gjerne vil være det.

Men Google+ tar dette et steg videre.

En engelsk venn av meg som har brukt Google+ fra starten av oppdaget her om dagen at Google nå også rangerer autoriten hans i søkeresultater ut fra hvor mange som følger ham på Google+:

AdamTGooglePlusRanking

Troverdighetsdillema

Med andre ord kan det se ut som om hvor mange «venner» du har på Google+ vil bli synonymt med hvordan du blir rangert i Google-søk.

Er det verdt å lytte til noen som ikke har venner på Google+, liksom?

Google er kjent for å ansette noen av de beste og smarteste utviklerne i bransjen, så vi får inderlig håpe at algoritmene deres klarer å rangere troverdighet på mer enn antall følgere.

Spesielt i betraktning av alle de russiske damene som selger sex, og de amerikanske mennene som selger Gud som har invadert Google+ etter at tjenesten åpnet dørene for alle interesserte.

For ikke å snakke om å gardere seg mot at de eneste brukerne med «høy troverdighet» i Googles fremtidige søkeresultater ikke blir såkalte sosiale medier eksperter som bare skriver om Google+, Twitter og hvordan få flest mulig følgere her.

Til krig mot anonymitet

Men det er et sentralt moment i alt dette som vi ennå ikke vet nok om konsekvensene av.

Google ser Google+ som en identitetstjeneste som søkegiganten kan bygge andre produkter på toppen av.

Det forklarer blant annet den brutale prosessen som har fått tilnavnet «NymWars»:

Googles regelrette krig mot anonyme brukere, brukere som Googles styreformann  Eric Schmidt har sagt ganske klart fra at ikke er velkomne på Google+.

Mange som har brukt pseudonymer og kallenavn på Google-kontoen sin har opplevd å blitt fjernet fra Google+ i sommer, en del har også mistet tilgang til alle andre Google-kontoer, som Gmail og YouTube, i prosessen.

En omdømmemaskin

En ting er at anonyme brukere er mye mindre verdifulle for Google i annonsesammenheng, noe annet er produktene Google kan bygge oppå identitetstjenesten Google+

Som en omdømmemaskin som f.eks vil rangere oss  på antall følgere, hvor aktivt vi bruker Google-tjenester eller hvor mange som kommenterer eller deler de tingene vi skriver om på Google+. Med en slik rangering kan eksempelsvis de Google+ brukerne som scorer høyest på gitte variabler rangeres øverst i søkeresulatatet når folk søker på en bestemt type ekspert.

Fra før av har vi tjenester som Klout og PeerIndex som gir deg en poengsum for hvor stor innflytelse en Twitter-bruker har basert på blant annet antall følgere og hvor ofte andre svarer på eller deler noe den nevnte brukeren twitret om – skjønt slike tjenester er også åpne for manipulering.

Din elektroniske lommebok

Markedsførere vil helt sikkert ha stor nytte av en omdømmemaskin slik at de vet hvilke Google+ brukere som er mest innflytelsesrike, eller bare høyst rangert, innenfor sitt felt.

Men jeg er ikke er helt sikker på nytteverdien for alle oss andre – skjønt det er mulig jeg mangler fantasi.

Andre slike produkter er «Google Wallet» – din elektroniske lommebok – som ble lansert for et begrenset antall brukere av Googles mobile operativsystem, Android, tidligere denne måneden.

Tjenesten lar deg betale med Android-telefonen din istedenfor kredittkortet ditt.

«Google+ er selskapets integrerte kommunikasjonssystem. På sikt kommer tjenesten til å være kjernen i alt Google gjør, fra auksjoner til å betale for ting med Android-telefoner, til selskapets Groupon-kloner. De kommer til å være over alt, og dette er systemet som binder det hele sammen. Så det er klart de trenger din egentlige identitet. Den Google+ kontoen du leker med i dag kommer til å bli bankkontoen til neste år,» spår utvikler og bloggepioneer Dave Winer.

Google vil forstå deg bedre

Googles produktsjef Brad Horowitz bekrefter lagt på vei Google+ tiltenkte sentrale rolle i et intervju med det amerikanske teknologimagasinet Wired denne uken:

- Google+ er Google selv. Vi kommer til å innlemme tjenesten i alt vi gjør – søk, annonser, nettleseren Chrome, kart, YouTube – slik at alle tjenestene bidrar til vår forståelse av hvem du er, sier han til magasinet.

John Battelle, en av grunnleggerne av Wired, har snakket mye med Googles toppsjefer om Google+ og mener at dette i klartekst innebærer at Google gjennom Google+ ønsker bli ditt livs operativsystem.

Tjenesten som integrerer alle komponentene av nettlivet ditt, og gir Googles annonsører et mest mulig fullstendig bilde av interessene og aktivitene dine i samme slengen.

Bør vi bli sjokkerte, engstelige, irriterte? Eller skal vi ta selskapets motto «Ikke vær ond», på alvor og anta at de bare vil vårt beste og at de uansett er mye snillere enn Facebook?

Dessverre er det alltid slik at selv de beste intensjoner kan få uheldige, utilsiktede konsekvenser. Men enn så lenge synes jeg det er riktig så hyggelig å diskutere fremtiden til Google+ på Google+.

Mekka for metadiskusjoner

Familie og venner har ennå ikke tatt turen over fra Facebook til Google+, og den generelle nyhetsstrømmen om det som skjer utenfor teknoboblen flyter fortsatt fortest på Twitter.

Riktignok er strømmer det til med nye Google+-brukere som ikke oppgir stort annet enn navn og yrke. Men siden jeg ikke vet hva vi har å snakke om blir jeg sittende å følge tekno-nerdenes diskusjoner om de esoteriske aspektene ved Google+ – noe som bare forsterker følelsen av at det hele er et labratorieforsøk.

Et riktig så teknisk og uskyldig et, helt til jeg oppdager at alle de esoteriske fagdiskusjonene faktisk har gitt meg et omdømme som former hele nettopplevelsen min.

Se også:

Google+ parodien G-male:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Facebooks ideologi under press

av Kristine Løwe  26. september, 2011 - Kommentarer (8)

De nye Facebook-endringene utfordrer grensene for hvor mye vi egentlig vil vite om vennene våre.

Enkelte har kalt det slutten på privatliv på nett (igjen), eller bekreftelsen på at vi lever i Facebooks tidsalder – en tidsalder hvor Facebook ser absolutt alt du gjør på internett.

FACEBOOK/

Fra raseri til likegyldighet, reaksjonene på omleggingen det populære sosiale nettverk annonserte i slutten av sist uke er mange.

Men noen av de mest påfallende, og hyppige, reaksjonene gir en indikasjon på at Facebook kanskje har feilberegnet brukerne sine denne gangen.

«Jeg begynner å innse at jeg kjenner mange med fryktelig musikksmak,» skrev en Facebook-venninne i helgen.

Deretter spurte hun hvordan hun kan sikre seg mot at hun ikke spammer Facebook-strømmen til andre på samme måte hver gang hun bruker streamingtjenesten Spotify (oppskriften på det finner du her).

Fjerner du dette krysset blir du kvitt de automatiske Spotify-oppdateringene på Facebook-profilen din

Fjerner du dette krysset blir du kvitt de automatiske Spotify-oppdateringene på Facebook-profilen din

Inflasjon i uvesentlige oppdateringer fra perifere bekjente som har dukket opp i den nye «Hva skjer?»-boksen til høyre for de vanlige nyhetsoppdateringene er en annen klage som går igjen.

Her vises ofte alt fra hvilke Spotify-låter Facebook-venner hører på til hva de kommenterer på profilene til venner dere ikke en gang har til felles.

Alt som et resultat av Facebooks nyvinninger lanserte med brask om bram på utviklerkonferansen f8  torsdag kveld.

Nyvinninger som alle er i tråd med «Zuckerbergs lov» om at «informasjonen du deler på nett vil dobles hvert år».

Sentralt blant disse nyvinningen var «les, lytt og se» applikasjoner som automatisk poster statusrapporter til Facebook når du bruker dem – om du tillater det.

Spotify-appen lar deg automatisk dele alt du hører på via streamingtjenesten på Facebook. Netflix-appen lar deg gjøre det samme med filmer du ser på (så lagt bare tilgjengelig i USA) og diverse nyhetsapper, som The Washington Post Social, gjør det samme hver gang du leser en av deres artikler.

Ideen bak er at folk ikke deler ting så ofte som de kunne på grunn av at det er friksjon involvert – man må anstrenge seg litt – for å klikke på de forskjellige «del» eller «anbefal» boksene.

Derfor introduserer Facebook såkalt «friksjonsløs deling», eller i klartekst:

En hel rekke nye muligheter som automatisk lar deg dele mest mulig til Facebooks såkalte åpne graf.

Men vil vi virkelige vite alt dette om vennene våre, eller, vel så ofte, om de perifere bekjente vi har lagt til som venner på Facebook?

For resultatet, som mange noterte seg i helgen, kan være direkte overveldende.

Vil vi virkelig høre det hver gang en av vennene våre lytter på en sang eller kommenterer på en eller annen Facebook-profil? Er det ikke bedre om vi bare ser det Facebook-vennene våre aktivt deler med oss fordi de synes det er verdt å anbefale?

En skyggeside av alt dette er dessuten det stadig tilbakevendende personvernsspørsmålet.

Bloggepioneren Dave Winer skriver at disse endringene skremmer selv ham.

Til tross for at han alltid har antatt at alt han poster til Facebook er offentlig skremmer de ham fordi endringene lar apper poste ting til Facebook-profilen din uten at du aktivt gjør noe for det.

Dermed kan du komme til å poste noe, som en artikkel du leser eller nyheten om ditt besøk til en tvilsom nettside, ved et uhell.

Rådet for å unngå et slik uhell er å logge deg ut av Facebook.

Men selv ikke det er nok, skriver entreprenøren og hackeren Nic Cubrilovic som har gjort tester som tilsier at Facebook kan følge de elektroniske sporene dine selv når du er logget ut.

Med andre ord:

Nok en personvernstrussel fra Facebook.

Men etter alle slike trusler som Facebook har presentert for brukerne sine i årene det har vært åpent for allmennheten, trusler vi tilsynelatende fint har lært oss å leve med:

Bryr vi oss egentlig?

For min egen del går jeg alltid gjennom personvernsinnstillingene på nytt etter slike Facebook-endringer. Altfor ofte innebærer det å endre disse innstillingene tilbake til mine opprinnelige, mer konservative innstillinger.

Men jeg må innrømme at dette begynner å bli rutine.

Jeg lar meg ikke sjokkere lenger. Jeg er redd jeg har vent meg til at det er en del av prisen så lenge jeg vil bruke nettstedet.

All den tid Facebook setter meg i stand til å holde kontakt folk jeg ikke kan holde kontakt med på en like god måte andre steder, all den tid nettestedet gir meg merverdi, er jeg redd jeg har resignert.

Tross alt er dette prisen de fleste tilsynelatende gratis nettjenester krever.

Det er nyttig å huske på følgende visdomsord:

Når du ikke betaler for en tjeneste er det ikke du som er kunden. Du er produktet som blir solgt.

FacebookExplained420Correct

Her har tjenester som Google og Facebook grunnleggende sett mye av den samme forretningsmodellen:

Trekk folk inn på nettstedet, sørg for at de holder seg på din plattform og tjen så mye penger som mulig på å selge deres data, de elektroniske sporene de etterlater seg, til annonsører.

Det er vanskelig å tro det er tilfeldig at Facebook lanserer alle disse nye funksjonenene, som alle er myntet på at vi aldri skal måtte forlate Facebook, i samme uke som Google åpnet opp sitt sosiale nettverk, Google+, for folk flest.

Ved nærmere ettersyn fremstår også Google+ som designet for at brukerne aldri skal måtte forlate Google-universet. Bare ta en titt på denne skjermdumpen (Googles Eric Schmidt snakker mer om planene for Google+  som en identitetstjeneste her):

Google-profilen din følger deg over alt med mindre du logger ut

Så kan vi krangle om hvem vi stoler mest på og hvem som gjør det enklest å holde orden på hvor mye man deler med hvem.

Selv om Facebook nylig har innført endringer som gjør det enklere å dele inn venner i lister, en funksjonalitet som minner mye om måten Google+ lar deg dele inn venner i kretser eller sirkler, er personvernsinnstillingene på Facebook fortsatt unødvendig komplekse og omskiftelige.

Før du vet ordet av det har Facebook lansert ny funksjonalitet hvor de har sett seg tjent med å endre personvernsinnstillingene dine i retning av at du deler mer enn du gjorde opprinnelig.

Så mens vi først snakker alle Facebooks endringer er det absolutt verdt å ta en titt på denne oversikten fra teknologibloggen Naked Security

Denne oversikten viser deg hva du kan gjøre for å sikre deg mot å dele mer enn du ønsker på Facebook etter innføringen av de nyeste endringene her.

Samtidig er Google+ med sine rundt 43 millioner brukere fortsatt som en lilleputt å regne mot Facebooks mer enn 800 millioner aktive brukere. Det er fortsatt på Facebook folk flest er, noe som tvinger frem spørsmålet om hva bestemor vil synes om Facebooks nye generalomlegging?

Hun er like irritert som mange andre Facebook-brukere om denne Twitter-oppdateringen er representativ:

TwitterOldFacebookChange

Men hvor lenge vil det vare?

Vil vi svelge alle Facebooks kameler denne gangen også?

Eller står Facebook-ideologien om at vi til enhver tid ønsker å dele mer om oss selv enn vi allerede gjør for fall?

Hva tror du?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Linkedin kopierer Facebook-overtramp

av Kristine Løwe  11. august, 2011 - Kommentarer (12)

Disse nye brukerinnstillingene må du sjekke.

Vi har opplevd det før: Plutselig har det sosiale nettverket du er medlem av endret brukerinnstillingene dine og du deler automatisk alt med hele verden.

Det til tross for at du aldri sa deg villig til noe sånt da du ble medlem av nettverket.

Facebook har utsatt brukerne sine for varianter av dette gjentatte ganger, nå følger dessverre verdens største jobbnettverk, Linkedin, hakk i hæl.

Jeff Weinder, Linkedins toppsjef, feiret at selskapet gikk på børs 19 mai 2011. AP Photo/Mark Lennihan

Jeff Weinder, Linkedins toppsjef, feiret at selskapet gikk på børs 19 mai 2011. AP Photo/Mark Lennihan

Om du ikke har sjekket brukerinnstillingene dine her på en stund er det absolutt på tide å gjøre det nå. Hvis ikke lar du blant annet automatisk Linkedin bruke navnet og bildene dine i sosial annonsering – og gir selskapets samarbeidspartnere tilgang til alle dine data.

Da jeg logget inn på Linkedin fra en annen e-post konto enn den jeg vanligvis bruker søndag ble jeg møtt av nytt design – og spørsmål om jeg ville gi Linkedin tilgang til e-postkontoen min.

Det svarte jeg nei på. Allikevel ble jeg i neste steg spurt om jeg ville legge til alle mine navngitte kontakter fra samme e-post adresse som Linkedin-kontakter.

Nei, takk Linkedin. Det er ikke hjelpsomt, det er et overtramp fra et nettverk jeg trodde hadde mer respekt for brukerne sine enn f. eks Facebook.

Dette er virkelig «et Facebook Deja Vu», som Steve Woodruff skriver i denne nyttige bloggposten.

Her går han gjennom hvilke av kontoinnstillingene dine på Linkedin du bør sjekke nøye.

Nå er du blant annet automatisk med på det Linkedin kaller sosial annonsering, og må selv melde deg ut. Slik gjør du det:

1. Klikk på navnet ditt på LinkedIn hjemmesiden din (øverst i høyre hjørne). Velg «Settings» i menyen som kommer opp

2. Fra «Settings»-siden, velg «Account»

LinkedinScreenshot3

Ved siden av Account ser du en spalte som blant annet gir deg muligheten til å velge «Manage social Advertising». Der får du mligheten til å fjerne krysset som gir Linkedin rett til å benytte bildet og navnet ditt i sosial annonsering.

Det Linkedin gjør med det de kaller sosial annonsering er «å følge brukervanene dine for å avgjøre hvilke produkter og tjenester du er interessert i», forklarer IT-sikkerhets bloggen Naked Security.

«Deretter bruker selskapet navnet og bildet ditt i det som i realiteten er anbefaling for de produktene og tjenestene når de annonserer til andre brukere»

Sjekk også hva du deler med hvem under Email preferances, og  Groups, Companies & Applications.

Linkedins nye brukerbetingelsene er ikke så forskjellige fra de mange andre sosiale medier benytter seg av, men jeg skjønner ikke va som gjør at de synes det er greit å endre innstillingene automatisk på den måten.

Jeg trodde Linkedin var et av de bedre internettselskapene når det gjaldt å respektere brukerne sine, nå er jeg ikke så sikker lenger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sex-bloggere med nye Murdoch-anklager

av Kristine Løwe  14. juli, 2011 - Kommentarer (0)

Tidligere prostituert hevder hun fikk virus fra Murdoch-organ.

Med avsløringene om at den nå nedlagte Murdoch-avisen News of the World hacket seg inn i telefonsvarerne til både terror- og kidnappingsofre skulle man tro at saken umulig kunne bli noe verre.

Men anklagene brer seg til å omfatte stadig flere Murdoch-aviser, og i en bisarr tvist hevder to profilerte sex-bloggere at en Times-journalist prøvde å hacke seg inn i PC-ene deres med et virus.

Dr. Brooke Magnanti, skrev den populære bloggen «Belle du Jour: The diaries of a London call girl» da hun jobbet som prostituert i studietiden.

Saken fortsetter under bildet

Britisk presse spekulerte i flere år hvem som gjemte seg bak pseudonymet Belle du Jour. The Times outet opprinnelig feil dame, før Brooke Magnanti (bildet) selv sto frem i avisen i 2009.

Britisk presse spekulerte i flere år hvem som gjemte seg bak pseudonymet Belle du Jour. The Times outet opprinnelig feil dame, før Brooke Magnanti (bildet) selv sto frem i avisen i 2009.

Zoe Margolis ble outet av The Times Sunday i 2006 som forfatteren av bloggen «Girl with a one track mind» som omhandlet de seksuelle eskapadene til hennes alter ego, Abby Lee.

Mandag hevdet Magnanti i en Twitter-samtale med Margolis at en Times-journalist sendte henne en e-post som inneholdt et virus i 2005.

Margolis svarte at hun hadde hatt en likelydende erfaring og kontaktet en dataspesialist og advokaten sin for å undersøke saken nærmere (via Margolis’ Twitter-konto, NakedSecurity og The Register).

Magnanti har blogget mer om saken her.

Gordon Brown, Storbritannias tidligere statsminister, sa i en tale til det engelske parlamentet onsdag kveld at det foreligger nye bevis om at virus ble brukt av News International for å hacke seg inn i datamaskinene til avisens ofre.

Det kan tyde på at dette ikke er ukjente arbeidsmetoder i Murdochs selskap News International, som har samlet de britiske avisene sine på samme tomt i Wapping, London.

Saken fortsetter under bildet

Mediene samler seg utenfor Murdochs hovedkvarter i London 13. juli. Foto: AP Photo/Akira Suemori

Mediene samler seg utenfor Murdochs hovedkvarter i London 13. juli. Foto: AP Photo/Akira Suemori

Magnanti og Margolis mistanker er så langt ikke bekreftet, og på spørsmål fra The Daily Mail avfeide en talskvinne for The Times anklagene som tull.

Men anklagene er en påminnelse om The Times tvilsomme avsløringer av anonyme bloggere.

Det vakte stor oppstandelse da Times valgte å oute Margolis, tre dager etter at hun publiserte en bok basert på sex-bloggen sin, i august 2006:

Hvorfor var det i offentlighetens interesse å avsløre identiteten til en anonym sex-blogger?

Selv skrev Margolis følgende på bloggen sin da hun ble outet:

«Jeg antar at jeg ble lullet inn i en falsk følelse av sikkerhet i forhold til min anonymitet fordi jeg visste at Belle du Jour ble forfulgt av pressen og fortsatt klarte å holde identiteten sin hemmelig.

«Selv om jeg kanskje hadde en mye lest blogg, og en bok i butikken som beskrev mine seksuelle eventyr, så var jeg ikke prostituert som henne. Så hvorfor skulle noen være interessert i å vite hvem jeg var?  …Men nå har de klart å finne det ut. De siste tre dagene har en journalist fotfulgt meg…»

Les hele bloggposten her.

Journalisten som outet Margolis sier hun gjorde det fordi hun mente bloggerens anonymitet bare var en markedsføringsgimmick for boken hun nylig hadde utgitt.

Men det argumentet hopper elegant bukk over at den nevnte bloggen ble startet flere år før boken ble utgitt.

Det må allikevel understrekes at journalisten som outet Margolis ikke er Times-journalisten sistnevnte og Magnanti mistenker sendte dem en e-post med et virus 2005.

The Times gikk også rettens vei for å avsløre identiteten til den prisbelønte, anonyme bloggeren Night Jack, som blogget om de mange utfordringene han møtte i politihverdagen.

Avisen argumenterte at det var i det offentliges interesse at identiteten hans ble kjent da han av og til skrev om enkeltsaker hvor Times hevdet det var en risiko for at de som ble omtalt kunne spores.

Men da Times fikk rettens medhold til å publisere det egentlige navnet hans, ble faren for at de han hadde omtalt kunne identifiseres så overhengende at hele bloggen måtte slettes (jeg har skrevet mer om det hendelsesforløpet her).

Allikevel kommer selvsagt en slik vendetta mot anonyme bloggere helt i skyggen av de svært alvorlige anklagene som nå omgir Murdochs avisimperie.

Amerikanske politikere har tatt til orde for at Murdochs løytnanter bør settes under kriminell etterforskning også i USA hvis de virkelig har hacket seg inn i telefonsvarerne til 9/11-ofre.

Men om det skulle vise seg at de to sex-bloggernes anklager er berettigede viser det hvor gjennomgående ukulturen i Murdochs aviser er:

Det vil være mildt sagt oppsiktsvekkende hvis slike ublue arbeidsmetoder ble benyttet selv i en så tynt begrunnet sak som det å oute anonyme bloggere.

Jeg har aldri jobbet for en Murdoch-avis, men har journalistutdannelsen min fra London, har jobbet for andre britiske aviser og bodd i England i mange år.

Derfor har jeg også hørt så mange historier om den vanvittige drikkekulturen i britisk presse at jeg tar meg selv i å undres hva i alle dager Murdoch-journalistene involvert i disse sakene kan ha vært ruset på.

Det er mulig at de bare var ruset på et eget overmot i å operere utenfor lovens paragrafer som Murodch-kulturen dyrket frem.

Men i så tilfelle får vi trøste oss med at det er et overmot som snart vil få sin berettigede straff.

Og om noen fortsatt ikke har skjønt hvorfor hacking-skandalene rundt Murdochs britiske aviser skaper så stor oppsikt oppsummerer den amerikanske komikeren Jon Stewart saken fortreffelig her:

The Daily Show With Jon Stewart Mon – Thurs 11p / 10c
Have No Fear, England’s Here
www.thedailyshow.com
Daily Show Full Episodes Political Humor & Satire Blog The Daily Show on Facebook

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00